Ett av temaene det har vært mye uenighet om i Domstolkommisjonens andre delutredning, er hvordan domstolledernes innflytelse på dommerutnevnelsene skal arte seg. I dag deltar domstollederne i intervjuene, og de skriver en egen innstilling til rådet. Men det er innstillingsrådet alene som fatter avgjørelsen om hvem som skal utnevnes.

Ikke desto mindre følges domstolleders innstilling i 92 prosent av sakene.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Domstolkommisjonen skrev at tallene «kan gi grunn til å reise spørsmål om hvorvidt domstollederne har for stor innflytelse over dommerutnevnelsene», men konkluderte likevel med at domstollederen bør rykke opp til å bli fast medlem i innstillingsrådet, med tale og stemmerett.

Les: Vil gi domstollederne større makt over dommeransettelsene

I utredningen skrev kommisjonen blant annet at det «er domstolleder som vet hvilke egenskaper og ferdigheter som er ønsket i en ledig stilling».

Både LO og ICJ-Norge mente i høringsrunden at det tvert imot bør skapes større avstand mellom domstollederens personlige preferanser og innstillingsrådets innstilling.

Les: Kritiserer domstolleders innflytelse på dommerutnevninger

Hva Innstillingsrådet selv mener om forslaget, har vi frem til nå ikke fått vite. Rådet fikk nemlig utsatt høringsfristen. Men nå er uttalelsen kommet, og der skriver IR at de finner det «betenkelig å innlemme vedkommende som rådsmedlem med møte- og talerett». Rådet mener dagens ordning best sikrer IRs «selvstendige stilling, uavhengighet og integritet».

Hovedargumentet fra Domstolkommisjonen var at domstolleder i dag har stor innflytelse, og at fullverdig deltakelse i råde vil sikre bedre transparens. Dette har rådet lite tro på:

«Innstillingsrådet vil bemerke at kommisjonens forutsetning om økt transparens ved domstolleders deltakelse kun vil slå til dersom det er dissens mellom domstolleder og andre rådsmedlemmer. Det er bare gjennom slike dissenser det enkelte rådsmedlems - herunder i tilfelle domstolleders - eventuelt avvikende syn blir offentlig kjent gjennom protokoll fra Innstillingsrådets møte. Den innflytelse domstolleder øver på rådsmedlemmenes vurderinger vil ved enighet fremdeles være ukjent for offentligheten. Det kan derfor stilles spørsmål ved om domstolleders tale- og møterett dermed kun vil gi et skinn av transparens, uten at dette nødvendigvis er i samsvar med realiteten. Det må også tas i betraktning at det ved den konkrete vurderingen av om en dissens er ønskelig - eksempelvis fra domstolleders side mot et flertall i Innstillingsrådet - trolig vil spille inn hvilket signal det gir overfor den søkeren som av flertallet innstilles mot domstolleders ønske. Innstillingsrådet er etter dette i tvil om hvorvidt kommisjonens forutsetning om økt transparens og ansvarliggjøring av domstolleder vil slå til.»

Både i styret i Domstoladministrasjonen og i Dommerforeningen er det delte meninger om hvor mye innflytelse sorenskrivere og førstelagmenn bør ha på innstillinger til nye dommerembeter.

Les: Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser

– Det jeg mener man undervurderer, er risikoen for at for eksempel en advokat skal være forsiktig på vegne av sin klient fordi han er redd for å ryke uklar med domstolleder, som har avgjørende innflytelse på hans potensielle karriere i domstolen. Og helt generelt skjønner jeg ikke hvorfor domstolleder skal ha så stor innflytelse, så lenge vi uansett har generalistdommere her i landet, sa lagdommer Wiggo Storhaug Larssen til Rett24 tidligere denne måneden.