SMB organiserer små og mellomstore bedrifter, og har i årevis kjempet en ensom kamp mot det de mener er en urimelig praksis knyttet til oppnevning av meddommere i arbeidstvister. I den senere tid har de også fått Fellesforbundet for sjøfolk med på laget.
Kjernen i uenigheten går på at meddommere foreslås av partene selv, med én fra «hver side», basert på lister som er satt opp av de største organisasjonene i arbeidslivet. Advokat Nicolay Skarning har i fem år forsøkt å få gjennomslag for at dette systemet favoriserer arbeidstakerne mer enn arbeidsgiverne, og at dette dermed strider med hensynet til en rettferdig rettergang.
Nytt forsøk
Poenget som anføres er at meddommerne fra arbeidstakersiden ofte er ansatt i LO-forbund, og derfor ikke har tilstrekkelig avstand til LO-advokatene. NHO, derimot, som er en langt større aktør enn SMB, har ikke sett seg tjent med å røre i denne gryta.
Anførselen fra SMB har ikke fått gjennomslag i norske domstoler, og nylig konkluderte også Europarådets sosialrettskomité med at systemet er ok. Nå setter SMB sin lit til EMD, opplyser Nicolai Skarning.
– Det er så vidt meg bekjent første gang at den norske meddommerordningen i arbeidsrettssaker klages inn for EMD. Når LO kan bruke ansatte i LO-forbundene og NHO ansatte i sine medlemsbedrifter, øker faren for inhabile domstoler, uten at inhabilitet kan bevises. Det burde være domstolene selv som trekker ut arbeidslivskyndige meddommere, en fra hver side, sier Skarning.
Dissensstatistikk
EN utfordring for SMB har vært at EMD kun aksepterer individuelle klager. Nå har imidlertid Fellesforbundet for sjøfolk funnet en sjømann som ble avskjediget, som mener meddommeren fra arbeidsgiversiden var inhabil.
Dermed har organisasjonene en konkret sak de kan klage inn, og temaet blir da om retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 er krenket.
Diskusjonen om ordningen blusset opp i 2019, da Skarning la frem en undersøkelse der han mente å kunne dokumentere at særlig de LO-utvalgte meddommerne systematisk dissenterer i favør av arbeidstaker.
En gjennomgang av alle arbeidsrettslige tingrettsdommer fra 2016 og 2017, viste at meddommeren fra arbeidstakersiden dissenterte 2,5 ganger oftere enn meddommeren fra arbeidsgiversiden.
