– Denne saken reiser åpenbare prinsipielle problemstillinger det er verdt å se nærmere på.
Det sa saksordfører Kristian Tonning Rise (H), da Stortinget i 2021 vedtok å be regjeringen utrede meddommerordningen i arbeidsrettssaker. Noen utredning ble det imidlertid aldri, for senere på året endret stortingsflertallet seg.
Kjernen i uenigheten går på utvelgelsen av meddommere i arbeidstvister. Disse foreslås av partene selv, med én fra «hver side», basert på lister som er satt opp av de største organisasjonene i arbeidslivet. Advokat Nicolay Skarning, som normalt representerer arbeidsgiversiden i slike saker, har helt siden han i 2019 forsøkte å få ICJ-Norge til å se på saken, argumentert for at systemet favoriserer arbeidstakerne mer enn arbeidsgiverne.
Domstolene peker på lovgiver
LO har tidligere avvist problemstillingen fullstendig, og pekt på at de samme habilitetsregler gjelder for alle meddommere, uansett om de jobber i en fagforening eller ikke. Svært mange av meddommerne som plukkes av LO har tilknytning til fagbevegelsen, i ulik grad.
NHO har valgt å ligge lavt i saken, i motsetning til den mindre arbeidsgiverforeningen SMB, som tross gjentatte nederlag kjemper videre:
- Klagen til ICJ-Norge fra 2019 førte ingen vei
- Samme skjebne led en anførsel overfor lagmannsretten i 2022, som mente dette eventuelt var en sak for lovgiver
- En anke til Høyesterett ble ikke sluppet inn.
Det siste sporet SMB og Skarning har forsøkt, er en klage til Europarådets sosialrettskomité. Der anførte SMB i 2022 at det er urimelig at LO benytter fast ansatte i egne LO-forbund som meddommere, til tross for at, disse er ansatt hos klienter av LOs juridiske avdeling.
– Andre advokatkontorer i Norge har ikke rett til å benytte egne klienter som meddommere, så dette er særegen norsk ordning, som vi finner urimelig, sa Skarning til Rett24 i forbindelse med klagen.
Nytt nederlag
Nå har Europarådet sett på saken, og heller ikke her får SMB gehør for sine bekymringer. Sosialrettskomitéen skriver:
«The Committee further notes that for the purposes of Article 24 of the Charter, it has to be determined whether the whole body at issue, in this case the district court, offers sufficient guarantees to exclude any doubts as to its impartiality. As already noted, specific lay judges are selected by each party to the proceedings from the lists of lay judges and usually, or even invariably, each party selects the lay judges representing their side of the complaint (in other words and in practice, their side of industry).
The Committee therefore considers that the fact that lay judges are or can be nominated by the largest workers’ and employers’ organisations and selected to sit on the courts does not per se affect the impartiality of those judges. Nor has it been demonstrated by the complainant organisations that lay judges generally have acted with bias.»
Vil prøve EMD
Skarning og SMB kan dermed notere nok et nederlag, men opplyser til Rett24 at de ikke har tenkt å gi seg av den grunn.
– Europarådets sosialrettskomité fant det ikke bevist at meddommerne fra LO er inhabile i de sakene som LO anlegger mot norske arbeidsgivere og hvor LO bruker meddommere fra egen LO-organisasjon. På bakgrunn av innspill fra professor dr jur Anna Nylund, vil SMB Norge imidlertid forelegge spørsmålet for Den europeiske menneskerettsdomstol ved første mulighet. SMB Norge finner ikke dagens ordning betryggende. I tråd med vanlige prinsipper for uavhengighet burde det være domstolen som tilfeldig trekker ut meddommere til den enkelte arbeidsrettssak, en fra arbeidsgiversiden og en fra arbeidstakersiden, sier Skarning.
Diskusjonen om ordningen blusset opp i 2019, da Skarning la frem en undersøkelse der han mente å kunne dokumentere at særlig de LO-utvalgte meddommerne systematisk dissenterer i favør av arbeidstaker.
En gjennomgang av alle arbeidsrettslige tingrettsdommer fra 2016 og 2017, viste at meddommeren fra arbeidstakersiden dissenterte 2,5 ganger oftere enn meddommeren fra arbeidsgiversiden.
