Kvale-partner Nicolay Skarnings mangeårige kampsak har vært at ordningen med partsoppnevnte meddommere i arbeidsrettsaker skaper partiskhet.

Skarning, som normalt representerer arbeidsgiversiden i slike saker, mener dette i favoriserer arbeidstakerne mer enn arbeidsgiverne.

Rett24 omtalte i 2019 hvordan Skarning, uten hell, forsøkte å få ICJ-Norge til å se på saken. Skarning hadde da gjort en undersøkelse som viste at meddommerne fra arbeidstakersiden dissenterer 2,5 ganger oftere enn meddommerne fra arbeidsgiversiden.

Undersøkelsen ble slaktet av LO, som slett ikke ønsker å endre dagens ordning. NHO har på sin side, så langt, valgt å sitte musestille i båten.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

– Gledelig

I vinter fikk Skarning FrP med på å ta saken opp i Stortinget, blant annet gjennom et skriftlig spørsmål til statsråden, og gjennom et privat lovforslag om å endre loven direkte. Dette forslaget får ikke støtte fra noen partier. Derimot har Høyre og KrF kontret med et litt mindre radikalt forslag. Disse partiene vil be regjeringen om å utrede spørsmålet.

Onsdag fikk Rett24 bekreftet at Venstre vil støtte dette forslaget, og dermed ligger det an til at det blir vedtatt. Saken kommer opp for Stortinget i plenum førstkommende mandag.

– Det er gledelig at det nå er flertall i Stortinget for å utrede tilfeldig uttaking av arbeidslivskyndige meddommere i arbeidsrettssakene, sier Skarning.

Det han særlig har reagert på, er at arbeidstakersiden i saker som prosederes av LO juridisk, utpeker meddommere som er ansatt i LOs forbund. LOs forbund vil normalt være klienter av LO juridisk, og Skarning mener dette skaper en uheldig binding mellom meddommer og sakens parter.

– Det er særlig viktig å få slutt på at det brukes klienter av advokatkontorene som arbeidslivskyndige meddommere, noe som undergraver domstolenes uavhengighet og tilliten til deres avgjørelser, sier Skarning.

LO avviser problemstillingen

Også arbeidsgiversiden står selvsagt fritt til å plukke meddommere fra «egne rekker», men dette kompenserer ikke arbeidstakernes fordel, mener Skarning.

– NHO bruker jo dette systemet de også, men de har ikke en slik organisasjonskultur som LO har. På den ene siden sitter da en veldig engasjert tillitsvalgt fra en fagforening, mens på den andre siden sitter det kanskje en HR-sjef med 1000 mailer i innboksen, og som nærmest er truet ut for å sitte der. Det systemet vi har i dag er veldig bra for LO, men det er ikke sikkert det er like bra for den andre siden, uttalte Skarning, da Rett24 intervjuet han om dette i 2019.

LO har tidligere avvist problemstillingen fullstendig.

– Meddommere er underlagt de samme regler og habilitetsbestemmelser som andre dommere, og det er full adgang til å reise innsigelser i hver enkelt sak. Dette gjøres i noen saker, men unntaksvis, og enda sjeldnere fører innsigelsene frem. Det er beklagelig at Skarning bygger på sin egen utilstrekkelige undersøkelse når han trekker de konklusjoner han gjør, uttalte leder for LO juridisk, Atle Sønstelie Johansen, i 2019.

Kan bli symbolseier

Om forslaget blir vedtatt, slik det ligger an til, vil altså Regjeringen få stortingsflertallets ordre om å starte en utredning. Hvor mye det er verdt, når alt kommer til alt, er et åpent spørsmål. Ap, SV og SP er overhodet ikke interessert i å endre denne ordningen, og snart er det valg.

Ut fra meningsmålingene er det lite som tyder det neste stortingsflertallet vil ha noe voldsomt behov for å følge opp denne utredningsforespørselen fra de borgerlige partiene.

– Nei, du kan kanskje si det, men bare det at vi får et flertall for å utrede saken er jo interessant i seg selv, sier Skarning.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det feilaktig at Skarning er partner i Kluge. Rett24 beklager sammenblandingen.