I januar 2020 kom Klagenemnda for offentlige anskaffelser til at Møre og Romsdal politidistrikt hadde feiltolket reglene for hvilke tolketjenester som skal ut på anbud. Resultatet ble et gebyr på 847.000 kroner. Senere kom nok en avgjørelse med samme tema, denne gangen etter en klage mot Trøndelag politidistrikt. Gebyret ble satt til 1,52 millioner kroner.
Men hva så med resten av politidistriktene i Norge? Politiets fellestjenester opplyste i fjor til Rett24 at de ikke er kjent med at noen politidistrikter i Norge har inngått tolkeavtaler gjennom offentlige anbud. Rekken med milliongebyrer kan altså i prinsippet bli lang.
Må sees under ett
Politiet tok de to gebyrene til retten, og vant like før jul i fjor frem i Oslo tingrett.
Les: Politiet vant i tingretten – slipper straffegebyr for tolkekjøp
Kjernen i saken er om hvert enkelt innkjøp av tolk, eventuelt hvert språk, skal sees for seg, eller om alle tolkeoppdragene gjennom året skal sees under ett. I det første alternativet er hvert kjøp så lite at det ikke kreves anbud. Ser man derimot oppdragene samlet, overskrides terskelverdiene med god margin.
Tingretten mente resultatet av de innkjøpte tolketjenestene er uløselig knyttet til at den enkelte tolk kan fungere i enkelte tilfelle, og at dette «med tyngde» tilsier at tolketjenester ikke må sees under ett.
Lagmannsretten skriver at det ikke finnes noen rettspraksis, hverken i Norge eller internasjonalt, som gir avgjørende veiledning for hvordan «liknende kontrakter» i anskaffelsesforskriften § 5-4 niende ledd skal forstås. Retten legger imidlertid avgjørende vekt på at politiet rent faktisk valgte å henvende seg til ett, enkelt tolkebyrå for å inngå likeartede avtaler for over nitti prosent av alle sine tolkekontrakter.
«Når politidistriktene har valgt å henvende seg til ett leverandørmarked, i dette tilfellet tolkebyråmarkedet, må politidistriktene ta konsekvensen dette har etter anskaffelsesregelverket», heter det i avgjørelsen.
Endret praksis
Lagmannsretten legger i aktsomhetsvurderingen vekt på at politidistriktene ikke gjorde noen forsøk på å avklare om anskaffelsene var i strid med regelverket, til tross for at anskaffelsen gikk over flere år, og til verdier langt over terskelverdiene. «Lagmannsretten er derfor ikke i tvil om at politidistriktenes ulovlige direkte anskaffelser var grovt uaktsomme», heter det i avgjørelsen.
Det hører med til historien at politiet, allerede før seieren i tingretten, valgte å gjennomføre anbudsrunde for kjøp av tolkeformidling, forteller Strai.
En NOU fra 2014 anslo at det offentlige bruker 500 millioner i året på tolketjenester.
– Kontrakten for formidling av tolketjenester er inndelt i 12 delkontrakter. Det er to leverandører per delkontrakt. Leverandørene skal forespørres i prioritert rekkefølge. Det var et krav i konkurransen at leverandørene kunne formidle tolker på de største tolkespråkene, samt de største tolkespråkene i politietaten. Leverandørene som vant konkurransen kunne også levere flere språk enn dette, da de har en database av tolker på ulike språk, fortalte kommunikasjonsdirektør Espen Strai i Politiets Fellestjenester til Rett24 i fjor.
Dommen kan du laste ned her.
.jpg.jpeg?quality=85)