I september 2018 syklet Ivar Grøneng hjemover fra jobben. Langs Mosseveien ble han observert av en politipatrulje, som konstateterte at det var oppstått en lang kø bak ham. Dette fordi Grøneng valgte å sykle i kollektivfeltet, i stedet for på gang- og sykkelveien.

Rett24 omtalte tingrettsdommen her

Annonse

Jurist - seniorrådgiver

Etter noe diskusjon endte det med at Grøneng fikk et forelegg, som han nektet å vedta. Dermed ble det tiltale for brudd på veitrafikklovens bestemmelse om unødig å hindre trafikken. Der anførte mannen at det ikke var trygt å sykle på sykkelveien, og at det dessuten ikke var forbudt å sykle i kollektivfeltet.

I tingretten ble mannen frikjent mot fagdommerens stemme, men i Borgarting ble frifinnelsen til domfellelse, denne gangen med dissens fra én meddommer. Flertallet mente trafikkforstyrrelsen var «unødig».

Rett24 omtalte Borgartings dom her

Nå har Høyesterett forkastet anken. I avgjørelsen skriver førstvoterende Borgar Høgetveit Berg:

«A hadde alternative ruter tilgjengeleg. Han kunne mellom anna sykla på gang- og sykkelvegen frå Ormsundveien til Ulvøybrua. Sykkelvegen har nokre svært smale parti, og det er fleire inn- og utkøyringar langs traseen. A ville tvillaust ikkje kunne halde den same farten og ville difor bruke noko lengre tid på å sykle denne alternative ruta, særleg i rushtrafikken, når det er mange andre syklistar og fotgjengarar der. Det same kan i hovudsak seiast om eit anna tilgjengeleg alternativ utom den nemnde gang- og sykkelvegen. Eg ser likevel ikkje grunn til å vurdere dei ulike alternativa meir inngåande. Det store fleirtalet av syklistar på strekninga nyttar gang- og sykkelvegen. Ut frå den nemnde tolegrensa kunne A ikkje forvente at dei alternative rutene skulle vera frie for ulemper. Det at A hadde etter måten praktiske og realistiske alternativ som han valde ikkje å nytte, talar klart for at forstyrringa var «unødig».

Samla er eg komen til at As ulemper med å måtte velja ein annan trase i dette tilfellet ikkje oppveg omsynet til trafikkflyt, slik at vilkåret "unødig … forstyrret" er oppfylt.»

Boten ble av lagmannsretten satt til 8500 kroner.

Avgjørelsen finner du her