I 2014 kjøpte eiendomsutvikleren Masserud Utvikling en tomt av Lørenskog kommune. Avtalt pris var 8,27 millioner kroner, og kjøpesummen forfalt i juni 2017.  Først på nyåret 2021 oppdaget Lørenskog kommune at de aldri hadde sendt noen regning, og at kjøpesummen aldri var blitt betalt.

Masserud er et datterselskap i Fjellheim-familiens Olavsgaard-konsern, som også driver Olavsgaard Hotell og Losby Gods. Selskapets portefølje er ifølge Finansavisen taksert til over en milliard kroner.

Lørenskog kommune er på sin side i store økonomiske vanskeligheter, og gikk mer enn 150 millioner kroner i minus i 2024.

Annonse

Partnere til Langseth Advokatfirma DA

Foreldet

Masserud svarte på den forsinkede fakturaen med å vise til at det var gått mer enn tre år siden forfall, og at den alminnelige foreldelsesfristen i norsk pengekravsrett dermed var utløpt. Selskapet lå slik sett an til å få eiendommen gratis.

Kommunens løsning ble å klage seg selv inn til ESA for ha ytt ulovlig statsstøtte, og nå har denne taktikken gitt fullt gjennomslag. ESA opererer nemlig ikke med samme foreldelsesregler som norsk internrett. I en pressemelding skriver ESA:

«I henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler er det virkningen av tiltaket som er relevant, og ikke årsaken til eller formålet med det statlige inngrepet. ESA skal derfor kun vurdere om det er gitt ulovlig statsstøtte, og ikke om intensjonen var å gi støtte. Det følger også av fast rettspraksis at en stat kan gi statsstøtte, ikke bare gjennom positive tiltak, men også ved å unnlate å iverksette tiltak under visse omstendigheter.

Statsstøttereglene er upåvirket av nasjonale foreldelsesregler, og ESAs myndighet til å kreve tilbakebetaling av statsstøtte er underlagt en foreldelsesfrist på ti år.»

Må innkreves

Selve vedtaket er ennå ikke publisert på ESAs sider, men i pressemeldingen skriver ESA at Norge på en eller annen måte må sørge for at eiendomsutvikleren gjør opp for seg:

«ESA har i dag konkludert med at tildelingen av offentlig eiendom til Masserud Utvikling uten kostnad, som følge av at Lørenskog kommune ikke har håndhevet sitt krav i henhold til salgsavtalen, innebærer ulovlig statsstøtte og er uforenlig med EØS-avtalens funksjon. Norge må treffe alle nødvendige tiltak for å kreve den ulovlige støtten tilbakebetalt.»

Avdelingsleder Per Gunnar Plassen i Lørenskog kommune opplyser at den aktuelle eiendommen for lengst er ferdig utbygget, og at kommunens mål er å få inndrevet kjøpesummen og påløpte renter.

– Det har vært viktig å få avklart om manglende innbetaling av kjøpesum for eiendom utgjør ulovlig offentlig støtte. Vi har foreløpig kun sett pressemeldingen fra ESA, og avventer nå å få oversendt selve vedtaket. Vi vil da så raskt som mulig søke å få gjennomført betalingen og kreve støtten tilbakeført, i tråd med ESAs vedtak, sier Plassen.

– Tungvint

– Vi har kun fått pressemeldingen fra ESA i dag, og er ikke blitt kjent med selve avgjørelsen. Vi er overrasket over resultatet, og vil lese med stor interesse hva som er grunnen til at offentlige aktører ikke må forholde seg til foreldelseslovens regler når de opptrer som alminnelige markedsaktører i det kommersielle markedet, sier eiendomsutviklerens prosessfullmektig, Karen Anne Rekkedal fra Selmer.

I hvilken grad den norske treårsregelen generelt ikke kan gjelde for offentlige kreditorer, er ikke utdypet i pressemeldingen. Kvale-partner Gjermund Mathiesen, som tidligere var konkurransedirektør i ESA, mener ESA har rett i at deres 10-årsfrist må gå foran den tradisjonelle norske treårsregelen.

– Betyr dette at den alminnelige foreldelsesfristen må tolkes innskrenkende hva gjelder stat og kommune som kreditor? Alt det offentlige glemmer å ta betalt for kan vel være statsstøtte på et vis?

– Jo, det kan du si. Men jeg synes kanskje det er mer naturlig å se 10-årsfristen som en form for lex specialis, enn å se det som innskrenkende tolkning. Norske myndigheter har bevisst valgt å beholde treårsregelen, selv om man har visst at det for ESA er 10 års foreldelsesfrist i statsstøttesakene. Det fremgår av loven at den norske fristen kun gjelder saker som behandles etter norsk rett. 

– Men da tvinger man det offentlige til å gå via Brussel for å få inndrevet slike krav, da?

– Ja, da får du jo nettopp disse situasjonene. Det er jo ganske tungvint, og legger beslag på store ressurser ikke bare hos ESA, men også i departementene, sier Mathiesen.

Annonse

Dyktige jurister ønskes!

Drøftet i Høyesterett i 2023

Saken har en viss parallell til den såkalte Boligbygg-saken, som Høyesterett behandlet i 2023. Der anførte Oslo kommune at den selv hadde brutt statsstøttereglene, i et forsøk på å få tilbake penger fra eiendomsselskaper som angivelig hadde kjøpt boliger til underpris

Høyesterett kom til at det ikke forelå noen underpris, og spørsmålet kom derfor ikke på spissen, men retten brukte likevel et obiter dictum til å si noe om hvordan støtten eventuelt skulle vært tilbakeført.

Høyesterett fant det «klart mest nærliggende» at «tilbakeføring – i hvert fall som den klare hovedregel – skal skje ved at selve støttebeløpet tilbakeføres, altså den delen av vederlaget som anses som ulovlig statsstøtte».

Les: Oslo kommune endte med 12 millioner i sakskostnader etter Grønnegata-feiden