I februar ble lagdommer Hedda Remen konstituert som dommer i Høyesterett. Konstitusjonen varte frem til sommeren. I løpet av oppholdet var hun blant annet med på å behandle en prinsippsak om foreldelsesfristen i forvaltningsklager.
Les: Staten vant prinsippsak om foreldelse: – Dette er nok ukjent for mange advokater
De to eiendomsinvestorene som tapte den aktuelle saken, mener det var en rettergangsfeil at Remen deltok i ankebehandlingen av en sak som stammer fra den domstolen hun normalt tilhører. Remen har vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett siden 2002.
Dom fra 2011
– Vi mener hun var inhabil fordi Høyesterett, i en avgjørelse fra 2011, har sagt at en tingrettsdommer som var konstituert i lagmannsretten, var inhabil til å behandle saker som var blitt avgjort ved den tingretten dommeren normalt tilhørte. Tilsvarende var tilfelle for Hedda Remen, da hun var førstvoterende i denne saken. Hun var konstituert fra Borgarting, og skulle tilbake til denne domstolen kort tid etter dommen, sier Henning Rosenlund Wahlen, som representerte saksøkerne i tvisten.
Han fremhever også at det innad i Borgarting har vært et tett kollegialt forhold mellom Remen og lagdommer Vibeke Løvold, som var rettens leder da saken ble behandlet i Borgarting.
– Remen og Løvold delte dommerpanel 14 ganger i løpet av den tiden denne saken lå til behandling i Borgarting lagmannsrett. Hun er dessuten tidligere kollega med Løvold fra Lovavdelingen, sier Wahlen, som er partner i Selmer.
Øie tok dissens
Dommen Wahlen viser til fra 2011, gjaldt en sak der tingrettsdommer Tron Gundersen ved daværende Moss tingrett hadde vært konstituert lagdommer i Borgarting. Høyesterett kom, med tre mot to stemmer, til at «konstituerte dommere fra tingrettene er inhabile som dommere i lagmannsretten ved overprøving av saker som ble behandlet ved tingretten da vedkommende tjenestegjorde som dommer der».
Flertallet pekte blant annet på at «Moss tingrett er en liten domstol med bare tre dommere og en sorenskriver», og videre:
«For utenforstående må det fortone seg som nærliggende at arbeidskolleger – ikke minst ved mindre domstoler – kan fortelle hverandre om saker de behandler og da kunne komme med innspill og løsningsforslag overfor kollegene. Det vil ikke være overraskende om det er en oppfatning at dommerkolleger på denne måten er involvert i de andres saker. Forholdet mellom dommerne vil kunne være fjernere ved større domstoler, men jeg er usikker på om det vil bli oppfattet slik utad.»
Flertallsvotumet ble formulert av Kristin Normann, og fikk støtte fra Arnfinn Bårdsen og daværende justitiarius Tore Schei. En liten vri på historien er at nåværende justitiarius Toril M. Øie var annenvoterende. I et relativt omfattende mindretallsvotum redegjorde hun grundig for hvorfor hun ikke delte flertallets syn. Øie konkluderte slik:
«Som førstvoterende har understreket, har området for inhabilitet blitt betydelig utvidet gjennom rettspraksis de senere år. Etter min mening er det ikke grunnlag for en slik ytterligere utvidelse som den ankede part krever. Jeg har vanskelig for å tro at en opplyst allmennhet, og parter med profesjonell bistand, vil frykte at en konstituert lagdommer skal ha slike bindinger til kolleger i tingretten at han eller hun ikke kan treffe en uhildet avgjørelse. Ordningen som har vært benyttet i den foreliggende sak, har da også vært kjent og praktisert i en årrekke uten at det har vært reist tunge innvendinger mot den.
Min konklusjon er at en konstitusjon som i vår sak, ikke vil rokke ved tilliten til lagmannsrettens avgjørelser.»
Øies votum fikk støtte fra Knut H. Kallerud – som forøvrig også tok dissens mot Remens flertallsvotum, i den nå omstridte saken fra mai.
Staten motsetter seg
Det fremgår av ankeutvalgets beslutning at staten motsetter seg gjenåpning.
– Staten har anført at det ikke foreligger inhabilitet i denne saken. Staten mener det er forskjell på å være konstituert fra en tingrett, og fra en lagmannsrett. I tillegg anføres det at gjenåpning er utelukket, fordi inhabilitetsinnsigelsen er fremsatt for sent. Innsigelsen burde vært tatt opp under ankeforhandlingen, sier Håkon Christian Nyhus fra Regjeringsadvokaten.
Dommen fra 2011 finner du her.
