I går omtalte Rett24 at Høyesteretts ankeutvalg på bare noen uker har henvist fire barnevernsaker til behandling i Høyesterett. Tre av sakene, tre ankenektelser fra lagmannsretten, ble henvist på samme dag.

Toril M. Øie uttalte i den sammenheng at Høyesterett på denne måten ønsker å «trekke opp det litt større bildet i denne typen saker». Og større blir det bokstavelig talt, for tirsdag besluttet hun at de fire sakene skal behandles sammenhengende i storkammer. Det vil si at sakene vil bli avgjort av elleve dommere, i stedet for de vanlige fem.

Beslutningen om å behandle en sak i storkammer er hjemlet i domstolloven paragraf 5, hvor det heter at man ved avgjørelsen blant annet skal legge vekt på

«om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.»

Norge ble felt i EMD

Bakgrunnen for det hele er EMDs storkammerdom i Strand Lobben-saken, som ble avsagt i september. I avgjørelsen feller flertallet Norge for krenkelse av EMK art 8, blant annet fordi myndighetene, da den besluttet at barnet skulle bli adoptert av fosterforeldrene, for ensidig la vekt på barnets beste, og i for liten grad balansert dette mot hensynet til de biologiske foreldrene.

EMD kritiserer videre norske myndigheter for ikke å ha sett nok hen til den biologiske morens utvikling i årene som gikk mellom omsorgsovertakelsen og tvangsadopsjonen. I tillegg skulle myndighetene gjort mer for å prøve å få samværstimene til å fungere:

«Although the contact sessions had often not worked well, it appears that little was done to try out alternative arrangements for implementing contact.»

Flertallet skriver også at

«the domestic authorities did not attempt to perform a genuine balancing exercise between the interests of the child and his biological family (...), but focused on the child’s interests instead of trying to combine both sets of interests».

Dette er tilsynelatende en annen innfallsvinkel enn hva som har vært antatt gjeldende EMD-rett. Høyesterett oppsummerte gjeldende rett senest i juni, i en sak om nettopp tvangsadopsjon. Høyesterett konstaterte der blant annnet at EMD har «emphasised that in cases involving the care of children and contact restrictions, the child’s interest must come before all other considerations».

Barnekonvensjonen

I mindretallets votum i Strand Lobben-dommen, tar de fire dommerne avstand fra flertallets innfallsvinkel på dette punktet. Mindretallet skriver at flertallets rettsoppfatning, etter deres syn, inneholder «outright contradictions (...) in relation to» barnekonvensjonen (CRC).

Mindretallet peker på den motsetningen som ligger i at statene etter barnekonvensjonen er forpliktet til å legge barnets beste helt og holdent til grunn, mens flertallets dom, etter deres syn, leder til at «reuniting the natural parent(s) and the child is the “inherent” and “ultimate” aim and the “guiding principle” to be followed»:

«Under the CRC, and similar constitutional or other provisions in many domestic legal orders, however, the position has evolved to one where the best interests of the child are recognized as a primary, or paramount, consideration – based on children’s particular need for protection as dependent and vulnerable human beings. This in turn implies that the best interests of the child may, where the circumstances so demand, override the aim of reuniting the child with the biological parent(s)».

Og videre:

«These tensions in the general principles are bound to be a source of some real difficulties for the domestic authorities in several Contracting States, not least those where constitutional provisions entail that the best interests of the child be regarded as a pivotal consideration.»

Et eksempel på en slik «constitutional provision» er den relativt ferske Grunnloven § 104, som sier at barnets beste skal være «et grunnleggende hensyn». Og som Høyesterett altså nå i storkammer, øyensynlig, skal tolke i lys av det som fremkommer i Strand Lobben-dommen.

Adoptivmoren hetses

Høyesterett opplyser at storkammersaken foreløpig ikke er berammet, men at den «vil bli prioritert og behandlet så raskt som hensynet til forsvarlig saksbehandling gjør det mulig».

Barnet som står i sentrum for Strand Lobben-saken, er nå blitt 11 år, og har vært hos sine adoptivforeldre siden det var noen få uker gammelt. Barnet fikk først nylig vite at det var adoptert. Det kom frem da Aftenposten denne uken avdekket at adoptivmoren, i ukene som er gått siden Strasbourg-dommen, er blitt utsatt for massiv hets.

Situasjonen er, ifølge Aftenposten, oppstått etter at hennes identitet ble publisert i sosiale medier, sammen med navn på sønnen og morens telefonnummer, i tillegg til bilder av familien. 

Aftenpostens intervju med adoptivmoren kan du lese her.