Faren ble anmeldt, og siden dømt, for incest mot sin datter. Før saken skulle opp, forsøkte han imidlertid å overtale datteren til å trekke anmeldelsen. I samråd med sin søster, planla domfelte at datteren skulle dels lokkes og dels avskrekkes fra å opprettholde anklagene.
Samtalene mellom de to konspirerende søsknene ble avlyttet av politiet, og av opptakene fremkommer at datteren skulle lokkes med vederlagsfri overtakelse av farens leilighet. Samtidig skulle hun settes under press, ved å utbrodere de store konsekvensene en straffesak ville få for hele familien, og særlig at det kunne skade helsen til hennes allerede syke lillesøster. Av opptaket fremkommer at domfeltes søster mente de skulle «kjøre på det med» lillesøsteren.
Positive handlinger
Til slutt var det søsteren, altså fornærmedes tante, som overbragte budskapet, via fornærmedes mor. Datteren forklarte i retten at hun tolket beskjeden slik at hun måtte trekke anmeldelsen for å få leiligheten. Forsøket på å overtale henne, lyktes imidlertid ikke.
Borgarting lagmannsrett dømte faren for forsøk på å motarbeide rettsvesenet, men frifant tanten. Dette fordi retten mente tanten ikke forsøkte å presse niesen til å gå med på avtalen.
Høyesterett drøfter for det første hvorvidt positive påvirkningshandlinger i det hele tatt rammes av bestemmelsen, og deretter hva som utgjør «press» i denne sammenheng. Førstvoterende Wenche Arntzen skriver:
«Lagmannsretten uttalte i saken her at det ikke var grunnlag for å oppstille en generell distinksjon mellom bruk av positive og negative virkemidler. Som det fremgår av min gjennomgang av rettskildene, er jeg enig i dette. Grensen for det straffbare går ikke ved om virkemiddelet er «negativt» eller «positivt». Det avgjørende er om virkemiddelet er rettsstridig i den forstand at det er egnet til å utsette aktøren for en utilbørlig påvirkning. Selv om et virkemiddel er positivt ved at det isolert sett tilfører aktøren et gode, er det likevel klart at handlemåten etter omstendighetene vil kunne være rettsstridig. Også positive påvirkningshandlinger kan – når de settes inn i sin rette kontekst – være svært belastende for aktøren.»
Press
Så langt er altså Høyesterett enig med lagmannsretten, men når det kommer til tolkningen av ordet «press», blir det annerledes.
«Frifinnelsen er altså begrunnet med at lagmannsretten ikke fant det bevist at A utøvet press, og at hun heller ikke hadde forsett om «å presse fornærmede til å undertegne brevet».
Dette er uriktig rettsanvendelse.
Det følger av Rt-2007-439 avsnitt 21 at «det ikke kreves at presset formuleres verbalt, og at også mer dagligdagse handlinger kan omfattes dersom de er rettet mot aktøren på en måte som innebærer et utilbørlig press – om enn mer fordekt».
Videre understrekes det i HR-2018-1784-A avsnitt 46 at straffeloven § 157 ikke kan forstås slik at den «bare rammer rettsstridig atferd i form av ‘press’. Påvirkningen kan være utilbørlig overfor aktøren også av andre grunner, for eksempel fordi gjerningsmannen lurer ham eller utnytter hans alderdomssvakhet eller ruspåvirkning».
Det var altså uriktig å frifinne A fordi hun ikke hadde utøvd «press» ved å uttrykkelig formidle at fornærmede måtte trekke anmeldelsen for å få overta leiligheten.»
Frifinnelsen av tanten blir etter dette opphevet. Hun fikk i tingretten seks måneders fengsel for forholdet. Farens dom fra lagmannsretten på fengsel i elleve år og seks måneder, 400.000 kroner i oppreisning og kontaktforbud på 5 år, blir stående.
