Lørdag 1. mai er datoen domstols-Norge endres

– Vi styrker de lokale domstolene og beholder alle rettssteder. Endringene vil føre til færre ledere, flere dommere og økt fleksibilitet i hver enkelt domstol, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Sagaen om domstolsreformen landet i desember med at FrP støttet regjeringens forslag om å utvide landets rettskretser. Dermed reduseres antall tingretter med nesten to tredeler, mens antall lokale rettsteder blir akkurat som før.

Siden forliket i Stortinget har man ventet på at innholdet skulle materialisere seg i en forskrift, og fredag ble denne vedtatt i statsråd. Ikrafttredelsen er satt til 1. mai for tingrettene. For lagmannsrettene, som i hovedsak handler om endringen mellom Borgarting og Eidsivating, er datoen fortsatt åpen.

Endring av kretsene til jordskifterettene ble vedtatt allerede før jul.

Rekrutterer nye sorenskrivere

– Dette er et historisk og veldig viktig øyeblikk. Nå skal vi klare å bygge de faglige miljøene domstolene har behov for. Vi får sette en ny kurs, der vi kan få mer ut av ressursene, slik at Riksrevisjonens rapport bli annerledes ved neste revisjon, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke.

Han opplyser at lagmannsrettene må vente litt til, ettersom prosessen med å overføre en stor del av Borgartings saksportefølje til Eidsivating vil ta litt tid.

– Det er interessant at Regjeringen falt ned på 1. mai, men det skal vi klare. Vi har jo vært forberedt på dette siden det ble politisk enighet på Stortinget før jul. Vi fokuserer nå på to ting: Rekruttering av ledere til de nye rettskretsene og teknisk omlegging. Det siste er mest krevende.

– Fordi?

– Fordi for alle våre datasystemer er bygge på dagens rettskretse. Vi bygger på erfaringen fra sammenslåingen i Vestfold, men vi har aldri gjennomført en så stor omorganisering som dette.

– Det blir mange sorenskrivere til overs her?

– Det blir færre ledere, og mer dømmende kapasitet. Dette blir jo en jobb for Innstillingsrådet. Vi komme til lyse ut de stillingene som må lyses ut i henhold til regelverket. Det innebærer at de stillingene der grunnpreget i stillingen er i behold også etter endringen, ikke vil bli lyst ut.

– Hvordan definerer man det?

– Der sammenslåingen medfører at lederen fortsatt kjenner igjen stillingen sin, så har vedkommende rett og plikt til å fortsette i stillingen. Men dette er ganske komplisert arbeidsrett. Det har jo vært tilsvarende prosesser i politiet. Akkurat hvor mange som vil bli utlyst, er ikke helt klart ennå. Det skal være en helhetsvurdering, sier Urke.

Planen er at lederstillingene skal lyses ut allerede i neste uke, opplyser Domstoladministrasjonen.

Kan flytte saker

I pressemeldingen fra departementet fremheves det at partene nå, dersom de er enige om det, vil kunne flytte en sak til et annet rettssted i kretsen med kortere saksbehandlingstid.

– Dette er gode nyheter for de små domstolene som har få saker og ikke får utnyttet kapasiteten sin, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland.