Lovsamlingen kan bli reddet av Stortinget

For snart tre uker siden kunne Rett24 fortelle at styret i Det juridiske fakultets lovsamlingsfond har vedtatt å legge ned lovsamlingen. Årsaken er sviktende salg, slik at den tradisjonsrike boken ikke lenger lar seg finansiere.

Men nå kan det faktisk komme penger til å reversere denne beslutningen.

Justispolitisk talsmann og medlem av Justiskomitéen, Peter C. Frølich (H), mener symbolverdien i å ha en trykket versjon av Norges lover er så stor, at Stortinget etter hans syn bør finansiere en versjon til eget bruk. En henvendelse er rettet til presidentskapet, som skal behandle spørsmålet i nær fremtid.

– Og når det først gjøres et redigeringsarbeid betalt av Stortinget, bør det være en smal sak å trykke noen versjoner også til andre som måtte ønske den. Jeg kan lett se for meg at for eksempel domstoler, kommunestyrer, universiteter eller advokatkontorer fortsatt vil ønske å ha en versjon, sier Frølich.

«Gullstandarden»

– Hvorfor er dette viktig, mener du?

– I utgangspunktet mener jeg at det er helt ok at lovsamlingen ikke lenger trykkes opp for daglig bruk. Verden går videre. Men Stortinget bør alltid ha en oppdatert, fysisk versjon av Norges lover – «gullstandarden» – liggende i salen.

Frølich, som var fullmektig i Kluge da han ble innvalgt på Stortinget i 2013, peker på både seremonielle og prinsipielle grunner for at det bør brukes penger på dette.

– Lovsamlingen er et symbol på kontinuitet, stabilitet og tradisjon. Lovsamlingen er også en synlig manifestasjon av det som forener oss som nordmenn, og det som konstituerer vårt samfunn, litt på samme måte som flagget og riksvåpenet.

Han mener man bør se på om boken kan lages billigere enn i dag.

– Hva tenker du på da? Tynnere papir?

– Hehe, nei, kanskje ikke det, men det er jo ikke sikkert vi trenger å lage den årlig. Men jeg mener det er verdt å ha noen tradisjoner og symboler i Stortinget. 

Systematikk

Også høyesterettsdommer Henrik Bull, som sitter i redaksjonskomitéen til lovsamlingen, mener det er gode grunner til å beholde den store røde. Til Rett24 trakk han tidligere denne måneden frem at papirversjonen etter hans syn har noen systematiske fordeler, ved at man i større grad kan se de omkringliggende bestemmelsene.

«Dette er med på å gi en forståelse for systematikk og sammenheng – og dermed også for innholdet – i rettssystemet, som man ikke får på samme måte når man bare får enkeltbestemmelser opp på skjermen. Særlig studenter har nytte av det, tror jeg. Dessuten forsvinner det mest brukte symbolet på den norske rettsstaten», sa Bull.

– Verdt en million

– Frølich, det er jo ikke helt unaturlig at digitaliseringen innhenter denne mursteinen. Men du tenker at dette er verdt en million eller to?

– Ja. Det gjør jeg. Jeg er en av de største digitaliseringstilhengerne i Høyre. Jeg har ledet Ernas digitaliseringsutvalg, og fikk en hel armé av sinte pensjonister etter meg da jeg fikk vedtatt at kommunikasjon mellom staten og innbyggerne skal gå på e-post. I mine øyne kan vi heldigitalisere alt mellom himmel og jord. Bare ikke lovsamlingen i Stortinget.

Stortingets presidentskap, som skal ta stilling til dette, ledes av Frølichs partifelle fra Høyre, stortingspresident Tone W. Trøen. I tillegg består presidentskapet av Eva Kristin Hansen (Ap), Nils T. Bjørke (Sp), Magne Rommetveit (Ap), Abid Q. Raja (V), og Morten Wold (Frp).