Gjennomgang av databeslag uten å krenke siktedes rett til fortrolig kontakt med egen forsvarer ble en betent sak, etter at Norge ble felt i EMD i den såkalte Saber-saken.
Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt
Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud løste dette ved å lage et nytt direktiv, der en egen teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskningsenheten, skal ha ansvaret for å gjennomgå databærerne. Like før sommeren fikk dette systemet grønt lys av Høyesterett:
Les: Høyesterett godtar Riksadvokatens nye «databeslag-enhet»
Fant eposter i dokumentene
Tre måneder senere mener nå advokat Kim Ellertsen, som prosederte saken i Høyesterett, at ordningen ikke fungerer etter hensikten. I en kronikk på Rett24 forteller han om flere konkrete eksempler på at taushetsbelaggt informasjon fra siktedes telefon er tilflytt etterforskerne i saken. Ved ett tilfelle er e-poster og kommunikasjon mellom siktede og forsvarer inntatt i saksdokumentene.
– Etter mitt syn er en slik handling et klart brudd på bevis- og beslagsforbudet. Vi oppdager dette da vi mottar sakens dokumenter. I saken ligger det en rekke e-poster mellom siktede og dennes advokat. De er gjennomgått, da jeg ser at det er en samlerapport om innholdet i kommunikasjonen skrevet av en tjenesteperson i politiet, skriver Ellertsen.
I høyesterettsdommen fra juli var det et sentralt premiss at den lovpålagte taushetsplikten til polititjenestemenn i seg selv er tilstrekkelig til at den nye dataenheten skal anses som tilstrekkelig atskilt fra etterforskerne på saken.
– Forutsetter etterlevelse
– Jeg kjenner ikke til enkeltsakene advokat Ellertsen omtaler, og det er uklart for meg om de gjelder tilfeller som direktivet regulerer, sier Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet.
Han aktorerte saken da den gikk for Høyesterett, og mener det er positivt at advokat Ellertsen retter oppmerksomhet om temaet.
– Beslagsforbudet og taushetsplikten om opplysninger omfattet av dette, er uansett ufravikelig, og riksadvokaten forutsetter at reglene etterleves, sier Vigmostad-Olsen.
Ellertsens kronikk om sine erfaringer finner du her.