Høyesterett godtar Riksadvokatens nye «databeslag-enhet»

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud løste dette ved å opprette et nytt system, der en egen teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskningsenheten, skal ha ansvaret for å gjennomgå databærerne.

Saken er satt på spissen i en sak der Romerike og Glåmdal tingrett i høst kom til at den nye ordningen ikke var tilstrekkelig, slik at riksadvokatens direktiv ble satt til side. Det sentrale var faren for at tjenestemenn med ansvar for gjennomgang av databærere, bevisst eller ubevisst, skal lekke til etterforskerne, ettersom de jobber i samme etat.

Les: Tingretten underkjenner riksadvokatens system for beslag av advokatkorrespondanse

Tingretten snudde

Siden er direktivet blitt supplert med lokale retningslinjer, som pålegger tjenestemenn i den tekniske enheten absolutt taushetsplikt om det de måtte komme over.

Dette var nok til at Romerike og Glåmdal tingrett endret standpunkt, og landet på motsatt resultat da saken kom opp nytt. Forsvarer Kim Ellertsen anket avgjørelsen, hvoretter Eidsivating lagmannsrett opprettholdt tingrettens avgjørelse.

Nå har også Høyesterett konkludert med at den nye ordningen tilfredsstiller de kravene EMD satte i Saber-dommen. Det er derfor politiet som skal stå for den videre utsorteringen av beslagsfritt materiale, ikke tingretten, slik forsvarer har anført.

– Dette er den første avgjørelsen fra lagmannsrettene som behandler spørsmålet om riksadvokatens direktiv er i tråd med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Etter mitt skjønn er avgjørelsen riktig, både i resultat og begrunnelse, uttalte førstestatsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet til Rett24 etter dommen i lagmannsretten.

Tilstrekkelig garanti

Og det er altså Høyesterett enig i. Høyesterett mener den lovpålagte taushetsplikten til polititjenestemenn i seg selv er tilstrekkelig til at den nye enheten er tilstrekkelig atskilt fra etterforskerne på saken. Høyesterett mener dermed ordningen var akseptabel uavhengig av tilleggsinstruksen den politimesteren lagde som følge av den første tingrettsdommen, der ordningen ble underkjent. Førstvoterende Wenche E. Arntzen skriver:

«Oppsummeringsvis mener jeg at rammeverket i tilknytning gjennomgangen av innholdet fra siktedes databærere har tilstrekkelig forankring i norsk rett, og at det tilfredsstiller kravet til forutberegnelighet, klarhet og presisjon. Samlet sett gir det etter mitt syn også tilstrekkelig spesifiserte prosessuelle garantier til beskyttelse av fortroligheten mellom advokat og klient. Lovskravet i EMK artikkel 8 nr. 2 er da oppfylt.

Under disse omstendighetene finner jeg at DPAs forestående gjennomgang for å sortere ut taushetsbelagt materiale fra siktedes databærere, også er nødvendig, egnet og forholdsmessig. Siktelsen gjelder blant annet svært omfattende hvitvasking av utbytte fra «særlig grov narkotikaovertredelse». Det er på det rene at alternativet med en gjennomgang i tingretten av så store datamengder som vi her står overfor, vil kunne få vidtrekkende konsekvenser ikke bare for politiets og tingrettens arbeid, men også for siktedes rett til å få avgjort sin sak innen rimelig tid etter EMK artikkel 6.»

En motsatt konklusjon ville fått store konsekvenser for politiets arbeid, ettersom nitid gjennomgang av mobiltelefoner er en oppgave tingrettene overhodet ikke er rigget for. Det har derfor vært viktig for påtalemyndigheten å finne et system der politiet selv kan stå for denne jobben.

Høyesteretts kjennelse finner du her.