Tingretten snur om gjennomgang av advokatkorrespondanse

Gjennomgang av databeslag uten å krenke siktedes rett til fortrolig kontakt med egen advokat, er blitt en påtalemessig hodepine. Det startet da Norge ble felt i EMD i den såkalte Saber-saken.

Problemet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet?

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud løste dette ved å opprette et nytt system, der en egen teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskningsenheten, skal ha ansvaret for å gjennomgå databærerne. Det var dette systemet Romerike og Glåmdal tingrett mente ikke var tilstrekkelig, da problemstillingen kom på spissen i oktober.

Les: Tingretten underkjenner riksadvokatens system for beslag av advokatkorrespondanse

Og hvis du lurer på hvorfor dette ikke har vært vurdert av en høyere rettsinstans siden den gang, så er svaret at påtalemyndigheten bommet på ankefristen. Avgjørelsen ble derfor rettskraftig.

Les: Riksadvokatembetet misset ankefristen i prinsippsak om advokatbeslag

Helt ny utvikling

Onsdag denne uken tok imidlertid saken en fullstendig u-sving. Den forrige kjennelsen ble som nevnt rettskraftig, men påtalemyndigheten har nå levert en ny begjæring om å få gjennomgå de aktuelle databærerne.

Romerike og Glåmdal tingrett, ved samme dommerfullmektig som sist, har derfor behandlet samme spørsmål, i samme straffesak, en gang til. Og denne gangen kommer retten til stikk motsatt resultat. Årsaken er at Øst politidistrikt har laget nye retningslinjer, som pålegger tjenestemenn i den tekniske enheten absolutt taushetsplikt om det måtte komme over.

«Etter en ny vurdering ser tingretten det slik at en instruks på politidistrikts-nivå må være tilstrekkelig. Den nye instruksen er nok til at tingretten i dag konkluderer annerledes enn 27.10.21 på det EMK-rettslige spørsmålet», skriver tingretten i den nye kjennelsen, som ble avsagt onsdag.

Riktignok konstaterer tingretten at heller ikke dette er noen absolutt garanti for at info fra beslagsfri advokatkorrespondanse på en eller annen måte tilflyter etterforskerne i saken. Men, skriver dommerfullmektig Anders Narvestad:

«Når retten har kommet til at kravene ut fra EMK på tross av en slik teoretisk risiko, må anses oppfylt, er det sett hen til at alternativet til Riksadvokatens ordning ville være svært ineffektivt og forutsette en omfattende ombygging av dagens straffeprosessuelle system».

Nei til oppsettende virkning

Det er derfor politiet som skal stå for den videre utsorteringen av beslagsfritt materiale, ikke tingretten, slik forsvarer har anført.

– Grunnen til at retten kom til motsatt resultat, er at politidistriktet har laget en egen instruks for håndteringen av denne ransakingen, og hvor det er lagt inn taushetsplikt helt eksplisitt, i tillegg til noen regler for hvordan dette skal gjøres. De delene av EMK som tingretten var usikker på i den forrige avgjørelsen, har vi nå dekket opp med denne instruksen, forklarer aktor i saken, politiadvokat Christian Eckhoff.

Tingretten sa nei til forsvarers begjæring om oppsettende virkning. Denne beslutningen er imidlertid anket, og tingretten godtok oppsettende virkning inntil spørsmålet om oppsettende virkning er avklart i lagmannsretten.

Den underliggende saken dreier seg om en mann som er siktet for svært omfattende hvitvasking. Han har oppgitt at hans beslaglagte telefon inneholder advokatkorrespondanse. Nitid gjennomgang av mobiltelefoner er naturlig nok en oppgave tingretten overhodet ikke er rigget for, og det er derfor høyt prioritert av påtale å finne et system der politiet selv kan stå for denne jobben.

– Bytter jobb internt

Forsvarer Kim Ellertsen sier at han mener hovedproblemet fortsatt ikke er løst, nemlig at gjennomgangen av databærerne fortsatt skal skje internt i politiet.

– Det prinsipielle spørsmålet er om politiet i det hele tatt skal ha anledning til å foreta en slik gjennomgang. Hovedargumentet er siktedes tillit til systemet, og den manglende gjennomsiktigheten. Det er ikke mulig for den siktede å følge med på om taushetsplikten overholdes. Det er det forsåvidt ikke når retten gjennomgår materialet heller, men retten er en tredjepart, sier Ellertsen.

Han mener en gjennomgang utenfor politiet vil skape mindre fare for lekkasjer til etterforskerne.

– I politiet bytter folk jobber internt, og kunnskap man har fått i én situasjon kan ikke avlæres om man kommer over i en ny rolle. Og selv om man ikke bruker taushetsbelagt informasjon direkte, kan man bruke informasjonen til å lete opp samme kunnskap fra andre kilder, sier Ellertsen.

Ikke den eneste saken

Parallelt med saken som verserer på Romerike, har politiet hatt en tilsvarende sak oppe til prøving i Oslo tingrett. Der kom tingretten i desember til at Riksadvokatens nye system i seg selv er nok til at kravene etter EMK er oppfylt. Altså det motsatte av hva Romerike mente i høst. Oslo tingrett skrev:

«Sammenholder man det faktum at det er opprettet et eget organ - Seksjon for digitalt politiarbeid (SDPA) - hvor de som forestår utsorteringen holder til, med direktivets klare presisering av hvordan taushetspliktens skal forstås mellom de som jobber i SDPA og etterforskningsenheten, mener tingretten at bestemmelsen er mer enn klar nok og gir tilstrekkelig sikkerhet og forutsigbarhet. Tingretten finner ikke grunn til å problematisere mulig taushetsproblematikk, slik Romerike og Glåmdal tingrett (TROG-2021-123657) gjør i sin dom.»

Oslo tingrett la også vekt på siktedes behov for en rask og effektiv saksbehandling:

«Retten viser også til at hvis alle slike beslag skulle oversendes til tingretten for utsortering, ville det medført at systemet hadde knekt sammen da tingretten hverken har bemanning eller teknisk kompetanse til å håndtere slike mengder med beslag, noe som igjen de facto ville ha stoppet pågående etterforskinger i saker som denne.»

Denne kjennelsen er nå rettskraftig, opplyser politiet. Onsdagens kjennelse fra Romerike er altså den andre kjennelsen som gir grønt lys for det nye systemet.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at kjennelsen fra Oslo tingrett ennå ikke var rettskraftig. Det er den.