Riksadvokatembetet misset ankefristen i prinsippsak om advokatbeslag

Årsaken er at Riksadvokatembetet ved et teknisk uhell endte opp med å levere anken for sent.

I en kjennelse Eidsivating lagmannsrett avsa onsdag, forklarer aktor Per Eirik Vigmostad-Olsen at ankeerklæringen, av uviss årsak, ikke ble ekspedert fra Riksadvokatembetets saksbehandlingssystem etter at den var godkjent og sendt til elektronisk utsendelse.

«Om det skyldes en rutinesvikt ved kontoret eller en feil i saksbehandlingssystemet har jeg ikke fått avklart. Dette er uansett sterkt beklagelig, og har medført at anke ikke ble inngitt innen lovens frist», skriver han, i en begjæring om oppfriskning.

Felt i EMD

Vigmostad-Olsen er førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, og overtok saken etter at den oppsiktsvekkende avgjørelsen fra tingretten var et faktum. Problemstillingen i saken vil nemlig kunne få enorm betydning for politiets arbeidsmetoder.

Bakteppet er at en siktet persons beslaglagte telefon svært ofte vil inneholde korrespondanse som er undergitt beslagsforbud, typisk kontakt med forsvarer. Men hvordan skal etterforskerne få gjennomgått telefoner og andre databærere uten å krenke dette forbudet? For et år siden ble Norge felt i EMD for nettopp dette, i den såkalte Saber-saken.

Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt

For bøte på problemet, har riksadvokat Jørn Sigurd Maurud opprettet et nytt system. Nå skal en teknisk enhet, organisatorisk atskilt fra etterforskingsenheten, ha ansvaret for å gjennomgå databærerne.

Les: Slik vil riksadvokaten løse EMD-floken om advokatenes taushetsplikt

Nei til oppfriskning

Det er dette nye systemet tingretten mente ikke var tilstrekkelig til å møte kravene fra EMD, en avgjørelse påtalemyndigheten umiddelbart varslet anke over. Men den gang altså ei. Nå har Eidsivating lagmannsrett avslått begjæringen om oppfriskning. Retten skriver at det ikke er tvil om at sakens prinsipielle sider, men frist er frist:

«Det taler (...) for å tillate anken fremmet at de spørsmål saken reiser bør få sin avklaring i Høyesterett. En vurdering av om en instruks fra Riksadvokaten er i strid med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hører åpenbart hjemme der. Lagmannsretten er i utgangspunktet enig med aktor i at saken synes å ha stor betydning for etterforskingen av straffesaker. På den annen side kan det ikke være slik at det vernet den siktede får gjennom at også påtalemyndigheten må anke i rett tid, kan settes til side når det underliggende spørsmålet er av tilstrekkelig prinsipiell art. Det vil kunne åpne for svært uryddige forhold.»

Blir ikke anket

– Jeg er enig med påtalemyndigheten og retten i at det underliggende spørsmålet er prinsipielt viktig å få en avklaring på, men det er også viktig at frister overholdes. Jeg er fornøyd med at lagmannsretten ga sin tilslutning til min påstand, sier forsvarer Kim Ellertsen.

Han peker på at ankefristen er viktig for mistenktes forutberegnelighet i straffeprosessen. Førstestatsadvokat Vigmostad-Olsen opplyser at avslaget på oppfriskning ikke vil bli anket til Høyesterett.

– Det underliggende spørsmålet vil imidlertid få sin avklaring likevel, ettersom en parallell sak er på vei opp i Hålogaland lagmannsrett, sier Vigmostad-Olsen.

Saken han sikter til, er en kjennelse fra Midtre Hålogaland tingrett. Denne ble avsagt bare noen dager etter den første fra Romerike, og med samme konklusjon. Også her ble Riksadvokatens instruks underkjent.

Les: Ny domstol underkjenner riksadvokatens rundskriv om advokatkorrespondanse

– Denne avgjørelsen er anket til lagmannsretten, innenfor ankefristen. Vi vet ikke når avgjørelsen vil foreligge.

– Det er vel kanskje grunn til å anta at det er Høyesterett som skal avgjøre dette uansett utfall i lagmannsretten?

– Det kan virke sannsynlig, sier Vigmostad-Olsen.