– Er det en bevisst utfordring av domstolenes uavhengighet når justisministeren innfører ny budsjetteringsmodell?

Det spør Per-Willy Amundsen (FrP), mens regjeringspartiene sitter i budsjettforhandlinger med SV. Der har SV gått inn med krav om ikke mindre enn en halv milliard ekstra til rettspleie. Spørsmålet Amundsen tar opp, koster imidlertid ikke en krone. Det handler utelukkende om at regjeringen har omorganisert rettsvesen-kapittelet i budsjettet.

Mens dette før var én stor pott, vil departementet nå øremerke hvor mye penger som skal gå til Domstoladministrasjonen, kontra domstolene.

– Utfordrer grunnleggende prinsipper

Grepet kommer etter at det de siste årene har vært til tider høy temperatur mellom Senterpartiet og DA-direktør Sven Marius Urke. Daværende medlem av justiskomitéen Jenny Klinge anklaget for eksempel Urke for å ha «motarbeidet dagens domstolstruktur i flere år».

– De har jo fått en solid bevilgning på 82,7 millioner, og det er jo ikke noe dramatikk i dette ut over at vi må få synliggjort hvor mye som brukes på administrasjon, både her og i andre etater, sa justisminister Emilie Mehl (Sp) etter at budsjettet var lagt frem i oktober. Per-Willy Amundsen mener derimot at endringen er oppsiktsvekkende:

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen gjør dette grepet, all den tid det utfordrer helt grunnleggende prinsipper for maktfordeling og statsforvaltning. Med den nye modellen gir regjeringen seg selv muligheter til å direkte påvirke domstolenes struktur og prioriteringer, og dermed svekker de Domstoladministrasjonens uavhengighet, sier Amundsen.

Han sier han vil forsøke å få SV med på endre denne nye ordningen.

– Vi har sett eksempler på at representanter fra Senterpartiet har gått langt i å politisere en uavhengig statsmakt. Og vi ser at justisministeren fra Senterpartiet går i offentlig polemikk med direktøren for Domstoladministrasjonen, når han varsler sin bekymring over domstolenes uavhengighet. Vi vil derfor argumentere ovenfor SV om at de i budsjettforhandlingene skjermer domstolene fra Senterpartiets uansvarlige angrep på demokratiske grunnprinsipper, sier Amundsen.

Får støtte fra SV

SVs justispolitiske talsmann, Andreas Sjalg Unneland, er heller ikke begeistret for den endringen regjeringen legger opp til.

– Jeg er jo kritisk til dette grepet. Det har vært et ønske i lengre tid å styrke domstolenes uavhengighet. Det var gjennomgangstonen i Domstolkommisjonen, og vi har systematisk beveget seg i en retning av mer selvstyre. Dette er vel første gang på mange år at man tar et steg tilbake fra dette, og det er vi negative til, sier Unneland.

– Er dette noe som vil bli tatt opp i de pågående budsjettforhandlingene med regjeringspartiene?

– Nå er vi kommet til det punktet der jeg ikke skal si så alt for mye om hva vi forhandler om. Men det som er SVs syn, er at vi ønsker å bygge opp domstolenes uavhengighet. Det handler også om strukturen på statsbudsjettet, sier Unneland.

Skriftlig spørsmål fra Venstre

Også i Venstre er de kritiske til idéen om å gjøre Domstoladministrasjonen til egen budsjettpost. Før helgen leverte Ingvill Wetrhus Thorsvik skriftlig spørsmål til justisministeren om saken, med ordlyden «Har statsråden vurdert hvordan forslaget om å dele kap. 410 vil påvirke domstolenes og Domstoladministrasjonens uavhengighet?»

– Da Domstoladministrasjonen ble opprettet var det for å skape en tydeligere grense mellom den utøvende og den dømmende makt. I budsjetthøringen, og i brev til komiteen, har Domstoladministrasjonen trukket frem at dette øker departementets direkte styring med domstolenes virksomhet, noe som kan påvirke domstolenes uavhengighet, skriver Thorsvik i begrunnelsen.