– DA har motarbeidet dagens domstolstruktur i flere år

Jan Bøhler har nylig overtatt Emilie Mehls plass for Senterpartiet i Stortingets justiskomité. Sammen med Ap og SV utgjør de seks av de 12 medlemmene i komitéen, men uten stemmene til det tidligere regjeringspartiet FrP er det lite opposisjonen får gjort for å endre på det regjeringen legger frem.

Det var dette de trodde de hadde sikret seg i vår, da de i en felles pressemelding varslet at de ville stemme ned regjeringens forslag. Forslaget går ut på å redusere antall rettskretser dramatisk, men uten å fjerne de lokale rettsstedene. I stedet for mange små tingretter, skal man altså få færre store, med mange «lokalkontorer».

FrPs erklæring om å si nei har siden vist seg å være mer konkret begrunnet i situasjonen i vår, enn generell motstand mot reformen. I går uttalte FrPs justispolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, at det etter hans syn er mer naturlig å behandle saken nå, i forbindelse med statsbudsjettet, fordi man nå kan få en mer overordnet vurdering av reformen.

For tidlig feiring?

Skulle FrP bli enig med regjeringspartiene om budsjettet, ligger det altså an til at Senterpartiets feiring av domstolsreformens død kan ha vært prematur. Partiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, 

– Dessverre kan regjeringspartiene og FrP snart vedta en domstolsreform som vil gjøre storparten av de selvstendige tingrettene og jordskifterettene om til underavdelinger. Det er all grunn til å frykte at dette fører til at disse avdelingene, viktige rettstjenester og advokatmiljø rundt om i hele landet blir sentralisert over tid, sier Klinge.

Hun frykter at det deretter vil komme en ny runde senere, der Domstoladministrasjonen bestemmer at de lokale rettsstedene kan nedlegges uten at saken kommer til Stortinget.

– Oppskriften kjenner vi igjen fra den såkalte nærpolitireformen: Først blir kontorene utarmet med antall ansatte og oppgaver over flere år. Deretter settes det ned en kommisjon, eller et utvalg, som kommer frem til at disse kontorene, eller tingrettene og jordskifterettene i denne sammenheng, er for små og svake – og dermed må de slås sammen. 

Avviser snik-plan

I et innlegg Rett24 publiserte torsdag, avviser styreleder i DA, tidligere høyesterettsdommer Bård Tønder, at DAs plan er å sniknedlegge rettsstedene. Temaet var også oppe i en høring på Stortinget onsdag. Der understreket Tønder at DA er lojal mot Stortingets vedtak.

– Framtida til domstolene i landet vårt står på spill i disse dager. Bård Tønder hevder i leserinnlegget at DA følger opp beslutninger som fattes i Stortinget. Dette er en merkelig påstand, når DA beviselig har motarbeidet dagens domstolstruktur i flere år, uten at det foreligger beslutning om dette fra Stortinget, sier Klinge.

Hun peker på at DA allerede i 2010 konkluderte med at at mange av tingrettene i Norge er for små. En oversikt Rett24 laget i fjor vår, viste at det da var

• 40 tingretter med færre enn 8 dømmende årsverk,
• 25 tingretter med færre enn 4 dømmende årsverk, og
• 11 tingretter to eller kun ett dømmende årsverk 

– DAs styreleder og direktør peker på at sakene i domstolene blir stadig mer komplekse, og at domstolene derfor må bli større, men ut fra hvilket kunnskapsgrunnlag? De har ikke fakta som underbygger påstandene. Dette burde koke ned til at domstolene er til for folket – ikke for Domstoladministrasjonens styre og ledelse, sier Klinge.