Statsadvokat Stein Vale ved Oslo statsadvokatembeter blåste mandag nytt liv i diskusjonen om politiets tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Et kjernepoeng for Vale var at politiets praksis ikke har vært feil, ettersom praksis etter hans syn var legitim frem til Riksadvokaten kom med sitt brev i april i fjor.
Les 9.april-brevet fra i fjor: Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk
I kronikken skrev Vale:
«Direktivene innebærer utvilsomt en del begrensninger i virkemiddelbruken i etterforskningen av narkotikasaker, men direktivene kan ikke gis tilbakevirkende kraft.»
Dette er et syn førsteamanuensis på Politihøgskolen Katrine Holter ikke deler. Holter har vært aktiv deltager i avkriminaliseringsdebatten, og en uttalt kritiker av politiets tidligere praksis.
– Ikke grunn til forvirring
– Jeg er uenig med Vale på flere punkter. Han forutsetter blant annet at Riksadvokaten skaper ny rett ved sitt brev av 9. april i fjor. Dermed kan han konkludere med at tvangsmiddelbruk utøvd i strid med brevet hverken var ulovlig eller systematisk. Men dette faller på sin egen urimelighet. Det er helt klart at Riksadvokaten mener å klargjøre reglene for tvangsmiddelbruk. Riksadvokaten har påpekt hva som er gjeldende rett, ikke egenrådig skapt ny rett. Den oppgaven ligger primært til lovgiver, sier Holter.
Hun har deltatt i arbeidet med å lage det nye opplæringsmateriellet som POD har fått utarbeidet om tvangsmiddelbruken.
– Etter mitt syn har Riksadvokaten gjort et godt arbeid med oppklaring av reglene, så det skulle ikke være stor grunn til forvirring.
Et annet poeng Vale trekker frem i sin kronikk, er at en som besitter narkotika også må antas å ha ervervet det. Vale skriver:
«At enhver som er i besittelse av narkotika også har begått en annen straffbar handling, nemlig erverv av narkotika, jf. straffeloven § 231, og at selve ervervet kan etterforskes, har frem til 9. april 2021 vært et forhold som har legitimert en gjennomgang av mobiltelefonen i bevissikringsøyemed.»
Heller ikke dette synet deler Holter.
– Riksadvokaten klargjorde allerede i et rundskriv fra 2014 at det ved en brukssak som hovedregel ikke skal opprettes egen sak om erverv av det samme partiet. Ervervet har begrenset betydning for straffutmålingen. Altså er praksisen som Vale beskriver her trolig i strid med tidligere føringer fra Riksadvokaten.
I rundskrivet Holter sikter til, skrev daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch:
«Dersom en person pågripes for besittelse eller oppbevaring av narkotika, bør det som hovedregel ikke opprettes egen sak om erverv av det samme partiet, idet dette har begrenset betydning for straffutmålingen.»
– Svikt i tilsynet
Fast forsvarer i Høyesterett John Chr. Elden er også uenig i at Riksadvokatens brev om tvangsmiddelbruken endret rettstilstanden.
– Politiet er ikke fratatt noen lovhjemler, verken ved Riksadvokatens brev, Stortingets behandling eller Høyesteretts dommer. Dette er hjemler de aldri har hatt. Den rene konstruksjon om å legge til forutgående erverv som eget lovbrudd før bruken, kunne aldri medføre noen høyere straff enn bruk alene, og da ville det uansett vært uforholdsmessig med ransaking eller kroppsundersøkelser, sier Elden.
Han mener Riksadvokatens undersøkelse tydeliggjorde at de forskjellige statsadvokatene i landet vurderte lovligheten av den daværende praksis.
– Når man så forskjellene i rapportene fra statsadvokatene til Riksadvokaten, var det tydelig at de vurderte lovligheten ulikt, og at de som bygget på Riksadvokatens lovforståelse var vesentlig mer kritiske til politiet enn de som var lemfeldige med tvangsmidler i «det godes tjeneste». Det er noen statsadvokater som har sviktet i tilsynet av politiet på hjemmelsgrunnlag, som har gjort at feilene har fått utbredelse, sier Elden.
I NOUen som rusreformutvalget i sin tid laget, skrev utvalget:
«Fordi utvalget foreslår avkriminalisering av bruk av narkotika, samt av erverv og innehav av små mengder til egen bruk, vil det ikke lenger kunne brukes straffeprosessuelle tvangsmidler for å avdekke slike handlinger.»
Reformen ble som kjent aldri vedtatt.