Høsten 2020 stoppet to betjenter fra en politienhet kalt «Spesielle operasjoner» en person de gjenkjente fra et kriminelt miljø. Basert på pupillene og rødlige øyne, besluttet de å ransake ham. Det resulterte i funn av et nøkkelknippe. Deretter ransaket de bilen, der de fant en typisk «burner»-telefon og en plastbit. Plastbiten skal ha lignet på plast fra poser som ofte brukes til narkotika.

Ettersom politiet tidligere hadde observert mannen utenfor en bestemt adresse, dro de dit for å teste nøklene. Det var klaff. Nøklene passet til en leilighet. Der bodde en kvinne som viste seg å være mannens kjæreste. Leiligheten ble ransaket, noe som ga funn av 98.500 kroner, som mannen erkjente var hans.

Andre gang

Spørsmålet som nå er behandlet, er om politiet hadde lov til å gjøre disse ransakingene, og deretter om pengebeviset eventuelt skal nektes fremmet. Mannen er tiltalt for heleri, ettersom påtalemyndigheten mener pengene åpenbart stammer fra kriminell virksomhet.

Saken er parallell til en sak Borgarting lagmannsrett avgjorde i juni, der politiet ble nektet å fremlegge et bevis som følge at det var fremskaffet gjennom en ulovlig rusransaking. I avgjørelsen formulerte lagmannsretten kraftig kritikk av politiets ransakingspraksis i denne typen saker.

Les: Borgarting med knusende kritikk av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker

Mindretallet, inkludert den ene fagdommeren, ville likevel tillate beviset ført. Avgjørelsen er etter det Rett24 har fått opplyst anket til Høyesterett, og ligger fortsatt i ankeutvalget.

– Rutinemessig uhjemlet praksis

Denne gangen kommer Borgarting enstemmig til motsatt resultat av hva flertallet besluttet i juni. Riktignok konstaterer retten at både bilransakingen og boligransakingen var ulovlig, ettersom det ikke forelå skjellig grunn til mistanke. Hensynet til sakens opplysning blir likevel veiet tyngst.

Retten viser blant annet til at det er tale om «sentrale bevis i en forholdsvis alvorlig straffesak», og at «dersom politiet hadde vært kjent med de faktiske forholdene og hatt et faktisk grunnlag for å ha skjellig grunn til mistanke, ville det (...) vært materiell hjemmel for å foreta ransaking av både bilen og leiligheten i (adresse)».

Samtidig konstaterer retten at politibetjentenes handlinger er «klare og grove overtredelser av straffeprosesslovens regler om ransaking». Og videre:

«Det er alvorlig når politiet ikke overholder slike regler, som blant annet er satt til vern om enhvers rett til respekt for sitt privatliv, jf. Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Alvorligheten forsterkes av at de ulovlige ransakingene i vår sak ikke er et enkeltstående eller tilfeldig tilfelle, men et utslag av en utbredt og rutinemessig uhjemlet praksis. Hensynet til en lovformelig prosess er et moment som taler for at det bør få konsekvenser for bevisføringsadgangen at bevis er funnet ved en ulovlig ransaking. Det samme gjør hensynet til disiplinering av politiet, idet bevisavskjæring vil kunne virke preventivt. Lagmannsretten viser imidlertid til at dette nå er tatt opp, blant annet gjennom Riksadvokatens brev 9. april 2022 (formodentlig feilskrift for 2021, red.anm), hvor det gjøres rede for regelverket med nærmere retningslinjer om hva som kreves for å overholde reglene om ransaking i narkotikasaker. Lagmannsretten bemerker at det ville vært mer alvorlig om de ulovlige ransakingene hadde skjedd etter denne klargjøringen.»

De snaut 100.000 kronene ble dermed tillatt fremlagt, og mannen ble til slutt dømt til 60 dager fengsel for heleri av utbytte fra straffbar handling. Selv hevdet han pengene kom fra forretningsvirksomhet i Etiopia, men dette ble han ikke trodd på.

– Resultatene i både dom og kjennelse er i tråd med påtalemyndighetens syn, og påtalemyndigheten slutter seg til dette. Når det gjelder bevisavskjæring i forbindelse med ransaking, så reiser jo dette en del praktiske og relevante problemstillinger for oss som jobber i strafferettspleien. Kjennelsen er interessant i så måte, sier aktor i saken, politiadvokat Henrik Nicolaisen Kveine.

– Skuffelse

Forsvarer Cathrine Bang opplyser at hennes klient foreløpig ikke har anket avgjørelsen.

– Min klient er åpenbart skuffet over lagmannsrettens dom, etter at han ble frifunnet i tingretten. Jeg mener tingretten gjorde en riktig vurdering av beviskravet. Kjennelsen om bevisavskjæring er også en skuffelse, da bevisene fra påtalemyndigheten er svake i utgangspunktet, og hele saken bygger på heksejakt mot klient tatt i betraktning at ransaking av bil og leilighet var ulovlig.

Påtalemyndigheten var forøvrig enig med forsvarer i at ransakingen av bilen var ulovlig, og også i at politibetjentene ikke hadde lov til å ransake boligen uten å kontakte jurist først. Aktor mente imidlertid at de materielle vilkårene for ransaking av boligen var oppfylt, et syn lagmannsretten ikke deler.