Etter mer enn ti års utredning og diskusjon om strukturen i domstols-Norge, ble faktisk reformen banket gjennom i Stortinget torsdag. Allerede i 2010 ble det konkludert med at hver tingrett burde ha 8 til 10 dømmende årsverk for å sikre den faglige kvaliteten i både sakstilfanget og arbeidsmiljøet.

Domstolkommisjonen foreslo, i tråd med dette, å redusere antall tingretter til drøyt 20. Forslaget møtte enorm distriktspolitisk motbør, og dermed landet man på kompromisset som nå er vedtatt. Alle rettsstedene rundt om i landet består, men da som lokale rettssteder, i langt større og færre selvstendige tingretter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trykket feil

Etter så mange runder og så høy temperatur over så lang tid, så skulle det nesten bare mangle at det ikke også under selve avstemmingen ble litt drama. Og takket være to representanters forvirring om hvilket forslag som egentlig var til votering, ble det også slik. I noen sekunder var faktisk hele reformen, til alles overraskelse, nedstemt.

– Feil! ropte Høyres Peter C. Frølich fra salen, da tavlen viste at reformen var falt med 44 mot 43 stemmer.

– Skal vi ta han en gang til...? responderte ordstyrer Svein Harberg (H) etter noen sekunders forvirring.

domstolreform votering.PNG
Til slutt ble stemmetallet rett.

Og slik ble det. På andre forsøk klarte alle å trykke riktig, og dermed har Stortinget nå vedtatt reformen, selv om den formelt sett må vedtas en gang til i andre gangs behandling.

– Maratonseier

– Jeg er ingen maratonløper, men jeg tror dette er det nærmeste man kommer seiersfølelsen i et maraton, sier Peter C. Frølich til Rett24. Han er kanskje mer enn noen arkitekten bak at det til slutt ble flertall for å – i hvert fall et stykke på vei – følge de faglige anbefalingene fra Domstolkommisjonen.

– Dette er den viktigste domstolsreformen i moderne tid. Det er en stor glede å kunne krone tre års arbeid med seier. Reformen gir økt rettssikkerhet, mindre administrasjon, lavere saksbehandlingstid og flere dommere, sier Frølich.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet uttalte sist uke at de ønsker å reversere reformen, dersom de får flertall etter neste Stortingsvalg.

– Om man vil være populist, må man aldri gjennomføre reformer. Endringer skaper alltid bråk. Men noen må ta ansvar, selv om det koster. I mine syv år på Stortinget har jeg aldri sett en reform med sterkere faglig støtte, sier Frølich.