Innebærer EUs såkalte tredje energimarkedspakke at Norge avstår suverenitet i en slik grad at det skulle vært vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget, i tråd med Grunnloven § 115? Eller holdt det med simpelt flertall etter Grunnloven § 26, i tråd med det som har vært normal praksis?
Prosedyren etter Grunnloven § 26 andre ledd kan kan kun følges hvis vedtaket innebærer overføring av myndighet som er «lite inngripende». Nei til EU har fremholdt at gjennomføringen av tredje energimarkedspakke er en så inngripende myndighetsoverføring til en internasjonal sammenslutning, at Stortingets vedtak skulle vært truffet med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115.
Får Nei til EU medhold, vil et mindretall på Stortinget potensielt kunne blokkere gjennomføring av EU-lovgivning i norsk rett. Det vil igjen kunne få betydning for Norges mulighet til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen, og dermed sette hele avtalen i spill.
Høyesterett streamer forhandlingene, som skal pågå ut uken. Høyesteretts sending kan du følge her.
Andre gang
Dette er andre gang Acer-saken behandles i plenum, men sist dreide saken seg kun om søksmålsadgangen. Temaet var hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll, og av tvisteloven om hva slags saker som kan reises for domstolene. Da hadde begge underinstansene konkludert med at saken skulle avvises, før Høyesterett med 12 mot 5 stemmer ga Nei til EU medhold.
Dermed fikk Nei til EU gå til tingretten med realiteten i saken. Den har de tapt både i tingretten og lagmannsretten. Borgartings dom falt i desember, og retten skrev da:
«Slik lagmannsretten ser det, gjelder myndighetsoverføringen til ESA etter ACER-forordningen artikkel 8 tekniske og faglige spørsmål på et avgrenset saksområde, med et begrenset omfang. Selv om energiområdet berører sentrale samfunnsmessige og politiske interesser, kan ikke lagmannsretten se at denne konkrete myndighetsoverføringen påvirker disse i særlig grad. Samlet sett mener lagmannsretten at myndighetsoverføringens reelle samfunnsmessige betydning er liten (...)»
Kumulasjon
Det mest sentrale punktet i anken fra Nei til EU gjelder bevisvurderingen på akkurat dette punktet. Nei til EU anfører blant annet at man i vurderingen også må ta hensyn til senere vedtatte, tilstøtende energidirektiver, fordi de på et vis følger med på lasset, og skal «kumuleres».
Staten, på sin side, gir naturlig nok full støtte til konklusjonen fra lagmannsretten. Nytt siden forrige runde i plenum er dessuten betenkningen Stortinget ba Høyesterett lage i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen av den såkalte «fjerde jernbanepakke». Her ble mange av de samme spørsmålene reist, slik at dette strengt tatt er tredje gang Høyesterett diskuterer denne problemstillingen i plenum.
Det er satt av fire rettsdager til saken. Nei til EUs hovedinnlegg er planlagt å pågå frem til klokken 13 onsdag. Da overtar staten ordet, frem til replikkene etter planen starter klokken 1050 på fredag.
Nei til EU representeres av Kjell Magnus Brygfjeld og Bent Endresen fra Advokatfirma EBT, mens staten representeres av regjerngsadvokat Fredrik Sejersted og Lisa-Mari Moen Jünge fra Regjeringsadvokaten.
Lagmannsrettens dom finner du her.
