For fem år siden behandlet EFTA-domstolen en sak etter henvisning fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Staten argumenterte den gangen for at domstolen ikke hadde myndighet til å behandle en slik forespørsel. Etter ODA-avtalen, som regulerer EFTA-domstolens virke, er det nemlig kun «domstoler» som kan be EFTA-domstolen om råd.
Norske myndigheter anførte at nemnda ikke er tilstrekkelig uavhengig til å kunne kalles «domstol» i traktatens forstand, men det var EFTA-domstolen ikke enig i.
Les: EFTA-domstolen ga råd til KOFA
Nå har problemstillingen havnet på EFTA-domstolens bord på nytt, men denne gangen er det Utlendingsnemnda som har bedt EFTA-domstolen om råd. UNE kan, i motsetning til KOFA, fatte vedtak med bindende virkning, og når disse vedtakene angripes er det «Staten v/Utlendingsnemnda» som er part i saken.
Ikke bundet av EU
Under saksforberedelsen har staten, under henvisning til praksis fra EU-domstolen, anført at UNE ikke har en slik uavhengighet fra staten at den kan kalles en «domstol». Heller ikke denne gangen er EFTA-domstolen enig.
Retten viser blant annet til at det etter tidligere EFTA-praksis ikke kreves noen streng tolkning av begrepet «domstol», og at domstolbegrepet «må ta tilstrekkelig hensyn til EFTA-statenes forfatningsmessige og rettslige tradisjoner» og «den viktige rollen som
administrative klageinstanser spiller i EFTA-statene».
Staten pekte fremholdt at en rekke nemnder i EU er blitt nektet å forelegge spørsmål for EU-domstolen. Til dette svarer EFTA-domstolen:
«Selv om EFTA-domstolen har anerkjent prinsippet om prosessuell homogenitet, følger det av fast rettspraksis at mens begrunnelsen for EU-domstolens tolkning av domstolbegrepet kan være relevant, er EFTA-domstolen ikke forpliktet etter ODA artikkel 3 til å følge denne begrunnelsen ved tolkningen av ODAs hoveddel. Det er opp til EFTA-domstolen å avgjøre i hvilken grad EU-domstolens rettspraksis er relevant for tolkningen av ODA artikkel 34.»
Konklusjonen blir etter dette at UNE får EFTA-domstolens svar på spørsmålet den har forelagt. Den underliggende saken gjelder et spørsmål knyttet til oppholdstillatelse for en polsk kvinne med egyptisk ektemann.
– Ville blitt nektet i EU
En som absolutt ikke deler EFTA-domstolens syn i denne saken, er professor Graham Butler ved Linnéuniversitetet i Växjö og Syddanske Universitet i Odense. Etter den oven nevnte avgjørelsen om KOFA i 2020, skrev han en artikkel der han kritiserte EFTA-domstolen for å bryte homogenitetsprinsippet, og at domstolen måtte endre kurs.
Tirsdagens avgjørelse viser at domstolen åpenbart ikke er enig i dette. Butler sier til Rett24 at han fortsatt mener EFTA-domstolen tar feil.
– Jeg ser på denne problemstillingen fra et EU-rettslig perspektiv, og om et tilsvarende organ som UNE, i et EU-land, hadde forelagt en sak for EU-domstolen, så ville den helt klart blitt avvist. EU-domstolen har tvert imot strammet inn denne praksisen de siste ti årene, sier Butler.
Han viser til at både den svenske skattenemnden og den danske telekomnemnden er blitt nektet å forelegge saker for EU-domstolen.
Mener kun domstoler skal forelegge
– Samtidig er det ikke gjort noen tilsvarende innstramming i EFTA-domstolen, og jeg mener EFTA-domstolen her tar feil.
– I hvilken grad mener du EFTA-domstolen er bundet til å følge EU-praksis i slike prosessuelle spørsmål?
– Det domstolen skriver om at den står fritt til å gjøre sin egen tolkning, det mener jeg er feil. Dette er et avvik fra EU-retten. Praksis sier at nemnder som dette er en del av statsadministrasjonen, og at det først er når saken kommer opp for domstolene, at den kan forelegges, sier Butler.
I artikkelen fra 2020 skrev han blant annet at prosessuell homogenitet i EØS-området måtte «veie tyngre enn EFTA-domstolens selvbilde som rettsanvender».
– Domstolen har mer enn nok saker, så jeg forstår ikke helt hvorfor den ønsker å åpne for foreleggelser som dette, sier Butler.
