– Det er for høyt, selv om de andre landene har høyere tall.

Det sier lagdommer Wiggo Storhaug Larsen. Han har vært med på å utarbeide rapporten, der tusenvis av dommere over hele Europa er spurt om hvordan de opplever sin egen uavhengighet. Undersøkelsen er gjennomført annethvert år siden 2015, og viser at dommere i Norge i svært stor grad opplever seg frie og uavhengige i sitt virke.

Men noen tall er avvikende. Ett av dem gjelder dommerutnevnelser. Riktignok er vi også her i europatoppen på uavhengighet, men vi er ikke øverst. Dommerne er spurt om de tror at det i løpet av de tre siste årene er utnevnt dommere på grunnlag av annet en rene faglige kvalifikasjoner og erfaring.

På dette spørsmålet svarer ni prosent ja, mens ni prosent er usikre – totalt 18 prosent. I Danmark er tallene til sammenligning ett prosent og ett prosent, i Nederland tre prosent og fem prosent, og i Frankrike fem prosent og sju prosent. I Nord-Irland er null prosent helt enige i påstanden.

dommerutnevnelser graf.jpg

– Disse tallene er det verdt å merke seg. Jeg mener dette er noe man bør vurdere når man skal diskutere Innstillingsrådet i forbindelse med Domstolkommisjonens utredning. Det er ikke alarmerende, men det er et litt for høyt tall, sier Storhaug Larssen.

Uenighet om domstolleder

I Domstolkommisjonens utredning fra 2020 fremkom at den lokale domstollederen har svært stor innflytelse på hvem som utnevnes. Den normale prosedyren er at domstollederen deltar i intervjurunden, og deretter leverer en innstilling til Innstillingsrådet for dommere. Denne innstillingen er ikke offentlig.

Domstolkommisjonens undersøkelser viste at domstollederens ønsker følges i 92 prosent av ansettelsene. Tallene «kan gi grunn til å reise spørsmål om hvorvidt domstollederne har for stor innflytelse over dommerutnevnelsene», skrev kommisjonen. Kommisjonen foreslo likevel å gi domstolleder fast plass i innstillingsrådet.

Les: Vil gi domstollederne større makt over dommeransettelsene

ICJ-Norge var i høringsrunden negativ til dette forslaget, og skrev at domstolleders innflytelse øker faren for at «personlige preferanser, som er mer eller mindre faglig forankret, gis for stor vekt ved utnevnelsesprosessen».

Les: Kritiserer domstolleders innflytelse på dommerutnevninger

Også et mindretall i styret i Domstoladministrasjonen var uenige i kommisjonens forslag. Daværende styreleder Bård Tønder skrev: «Faren med å la domstolleder få for stor innflytelse på avgjørelsen er at det lett vil kunne danne seg en forestilling om at det er domstolleders personlige kjennskap til søkerne som kan bli utslagsgivende.» Flertallet i styret støttet imidlertid forslaget fra kommisjonen, ut fra en vurdering av at domstollederes innflytelse burde synliggjøres bedre.

Les: Splittelse innad i domstolene om domstolleders makt ved utnevnelser

– Vi har aldri boret ordentlig i dette

– Domstolleders rolle i disse utnevnelsene er jo interessant. Hvis det danner seg en oppfatning av at den enkelte domstol er selvrekrutterende, så er jo det uheldig, sier Storhaug Larssen. Han mener tallene i undersøkelsen kan ha noe med akkurat dette å gjøre.

– Men det kan også ha å gjøre med Innstillingsrådets sammensetning og oppnevning, eller betydningen av at man vektlegger intervjuer i ansettelsesprosessen. Jeg tør ikke gi noe klart svar, vi har jo aldri boret ordentlig ned i dette, sier Storhaug Larssen.

Domstolkommisjonens utredning ble delt i to, først en NOU om domstolenes struktur, deretter en NOU om alle de prinsipielle spørsmålene. Hensikten med å dele det i to var at prinsippspørsmålene ikke skulle drukne i lokaliseringsdebatt knyttet til plassering av sammenslåtte tingretter.

Les: Fremskynder utredningen av færre domstoler

Foreløpig er det kun strukturutredningen som har resultert i noe mer eller mindre håndfast.

Hele undersøkelsen kan du laste ned her.