I januar ble det klart at også andre runde i klimasøksmålet gikk i statens favør. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, og onsdag 4. november starter saken i plenum.
Bakgrunnen for tvisten er at Greenpeace og Natur og Ungdom har stevnet staten for å stoppe oljeletingen. Miljøorganisasjonenes anførsel er at utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnloven paragraf 112, og derfor ugyldige.
Lagmannsretten ga, i likhet med tingretten, saksøkerne medhold i at Grunnloven § 112 må forstås slik at bestemmelsen gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. Miljøskadene må imidlertid vurderes opp mot de tiltak som er iverksatt, og terskelen for overprøving vil være høy, skrev retten.
Greenpeace får støtte fra NIM
Norges institusjon for menneskerettigheter har meldt seg på i saken for Høyesterett, og levert er eget skriftlig innlegg. Onsdag la NIM dessuten frem en rapport som støtter NIM underrettene i at Grunnloven § 112 «gir rettigheter for nålevende individer og etterslekten».
NIM mener paragrafen gir rett til en viss miljøkvalitet, og dette må etter NIMs vurdering innebære en plikt til å avstå fra nye store utslipp som ikke er forenelig med å begrense oppvarmingen, og til å kutte utslipp for å lojalt bidra til å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Rapporten argumenterer videre for at staten har et menneskerettslig ansvar etter Grunnloven for også eksporterte utslipp fra norsk olje og gass, ikke bare de vi selv slipper ut i forbindelse med produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Staten har gjennom hele saken argumentert for at § 112 ikke gir individuelle rettigheter, og at domstolenes prøvingsrett må være begrenset. I en melding etter dommen i lagmannsretten, uttalte Regjeringsadvokaten:
– Det viktigste er at retten klart slår fast at terskelen for å konstatere brudd på Grunnloven § 112 er høy, og at det er tale om samfunnsøkonomiske og politiske avveininger som det løpende tas stilling til i Stortinget, og som ligger i kjerneområdet for hva domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve.
– Etterslekten
NIM er imidlertid ikke udelt enig med underrettene i vurderingen av domstolenes kompetanse til å prøve denne type vurderinger. NIM skriver:
«Domstolenes kontroll med Grunnloven § 112 bør etter NIMs syn være forholdsvis sterk der handlinger eller unnlatelser kan medføre langsiktige og irreversible klimakonsekvenser. Det er nødvendig for å vareta etterslektens og yngre generasjoners rett til et trygt klima. Når det gjelder denne type individuelle rettigheter til liv og privatliv, er domstolskontrollen tradisjonelt sterk. Og selv om det demokratiske hensynet til flertallets handlefrihet taler mot sterk domstolskontroll, trekker hensynet til vern av urepresenterte unge og ufødte generasjoner i motsatt retning. Tradisjonelle innvendinger mot å båndlegge flertallet gjennom konstitusjonelle skranker kommer i slike tilfeller også i en annen stilling, da etterslekten utgjør et potensielt større flertall som i dag ikke er representert demokratisk.»
Prosessfullmektig for miljøorganisasjonene er Cathrine Hambro fra Wahl-Larsen Advokatfirma, og Emanuel Feinberg fra Advokatfirmaet Glittertind. Selv om miljøorganisasjonene så langt har tapt i begge runder, har de langt på vei fått medhold i tolkningen av paragraf 112. De taper imidlertid fordi både tingretten og lagmannsretten er tilbakeholdne med å overprøve Stortingets vurdering. I sluttinnlegget til saken som nå skal behandles i Høyesterett, skriver Regjeringsadvokaten:
«Skulle domstolene likevel anse seg kompetente til å foreta en etterprøving, må det i så fall være med en høy terskel, som respekterer myndighetenes legitime behov for handlingsrom, og de mange faglige og politiske vurderinger og avveininger som løpende gjøres – både av de ansvarlige fagmyndigheter, av regjeringen, og ikke minst av det folkevalgte flertall på Stortinget.»
Hele NIMs rapport kan du lese her.
