En av årets mer kuriøse historier, er sagaen om formannskapsmedlemmers angivelige ikke-valgbarhet som meddommere. Idéen om at formannskapsmedlemmer ikke skulle kunne være meddommere startet etter alt å dømme med en muligens ikke helt gjennomtenkt merknad i Lovdata.

Da en straffedømt mann bestemte seg for å bruke dette som ankegrunn, slo Domstoladministrasjonen alarm.

Les: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe

Alarmen ble imidlertid fullstendig avblåst av Høyesterett, som utvetydig slo fast at formannskapsmedlemmer kan være meddommere.

Nå vier det seg imidlertid at denne store balubaen for ingenting har avstedkommet en ny problemstilling. Mandag besluttet Høyesterett at også denne skal slippes inn til behandling. Bakgrunnen er at forsvarer Harald Fjeldstad, i forbindelse med meddommer-saken, oppdaget at en av meddommerne i den aktuelle straffesaken ikke er valgt i det hele tatt.

Annonse

Advokat - M&A, selskapsrett mv

Føyde til navn

Den normale prosedyren er at et eget valgutvalg setter opp listen over meddommere på vegne av formannskapet, som deretter sender listen videre til vedtak i kommunestyret. Deretter trekker domstolen meddommere fra denne listen etter tilfeldighetsprinsippet, fra sak til sak.

– Det som skjedde i denne saken, var at valgutvalget puttet inn noen ekstra navn på listen etter at den var vedtatt i kommunestyret. Begrunnelsen var at i hvert fall én av dem hadde flyttet fra kommunen, og måtte erstattes. De nye navnene som kom inn på listen over meddommere er altså ikke behandlet av kommunestyret i det hele tatt, sier Fjeldstad.

Dommen dette gjelder, er en promilledom fra Frostating lagmannsrett. Det som tilfører situasjonen litt ekstra krydder, er at ble avgjort under dissens fire mot tre. Én stemme kunne altså endre resultatet. Og en av de kvinnelige meddommerne, forøvrig et medlem av det lokale formannskapet, var blant de navnene som var blitt tilføyd meddommerlisten etter at den egentlig var ferdig.

– Kommunen hopper jo bare totalt bukk over alle regler, og setter seg selv inn på listen. Som det fremgår av ankeutvalgets beslutning, blir nå spørsmålet om dette skal være en absolutt eller en betinget opphevelsesgrunn, sier Fjeldstad.

Dissensen

Om feilen er en absolutt opphevelsesgrunn, må saken gå på nytt. Om den er betinget, vil den kun få betydning så frem feilen kan ha hatt betydning for utfallet i saken.

– Vil vil anføre at dette er en absolutt opphevelsesgrunn, men også dersom det kun er betinget, så mener jeg resultatet må bli opphevelse. Begrunnelsen for det er dissensen. Her var det fire mot tre-konstellasjon om straffutmålingen, der den aktuelle meddommeren tilhørte flertallet som ila en strengere straff. I dette tilfellet tilhørte begge fagdommerne mindretallet. Det vil si at hennes vota kan ha avgjort saken i min klients disfavør, og resultatet ville kanskje blitt et annet med en annen meddommer, sier Fjeldstad.

Lagmannsrettens dom finner du her.