Ny arbeidsgiversmell på ulovfestet valgrett

I september var det staten som tapte en sak om valgrett, da i Borgarting. Denne gangen var det DNB og NHO i Høyesterett.

Les mer om sakens bakgrunn her

Den ulovfestede valgretten innebærer at den ansatte, i helt spesielle tilfeller, kan kreve å forbli ansatt hos den opprinnelige arbeidsgiveren, dersom virksomheten overdras til en annen virksomhet. Denne ordningen kan potensielt begrense arbeidsgivernes mulighet til å omorganisere, og NHO har derfor interesse i å holde unntaket så smalt som mulig.

AFP-strid

Saken fra Borgarting i september er fortsatt ikke rettskraftig. Saken som nå har vært i Høyesterett, handlet om i hvilken grad bortfall av AFP var en belastning som kan utløse ulovfestet valgrett.

– NHO har valgt å gå inn som partshjelper fordi saken reiser prinsipielle spørsmål som vil kunne ha stor betydning for NHOs medlemsmasse.  Først og fremst dreier det seg om betydningen av AFP når det gjelder spørsmål om valgrett ved virksomhetsoverdragelse, men også generelt om hvilke forhold som er av betydning for om det foreligger valgrett, sa avdelingsdirektør Margrethe Meder i NHO, før saken startet.

NHO mente lagmannsrettens dom innebar en utvidelse av valgrettsinstituttet. I så fall er denne utvidelsen nå permanent, for i Høyesterett ble dommen fra lagmannsretten enstemmig opprettholdt.

Mye politikk

I et votum som inneholder mye analyse av det politiske bakteppet for både AFP-ordningen og valgretten, skriver førstvoterende Erik Møse:

«Det er (...) anført at spørsmålet om bortfall av AFP bør ha betydning for valgretten, eventuell i hvilken utstrekning det bør skje, reiser generelle spørsmål som fortrinnsvis bør reguleres ved lovgivning. Situasjonen er imidlertid at til tross for at departementet i Ot.prp. nr. 91 (2005–2006) mente at det kunne være grunn til å se nærmere på behovet for eventuelt å lovregulere spørsmål knyttet til valgrett, har dette ikke skjedd. Når lovgiver på denne måten har overlatt rettsavklaringen til domstolene, er det etter mitt syn den beste løsning at spørsmålet om betydning av AFP løses i tråd med de generelle prinsipper som er fastslått i rettspraksis.

(...)

I lys av rettspraksis om valgrett er jeg enig med lagmannsretten i at bortfall av et totalt pensjonsbeløp på 1,3 millioner kroner som følge av virksomhetsoverdragelsen er en ikke uvesentlig negativ endring av inngripende karakter i As arbeidssituasjon.»

– Svært fornøyd

Arbeidstakerens prosessfullmektig, Jan Roald Heiberg fra Finansforbundet, er svært fornøyd med at tap av AFP ble vurdert som relevant i valgrettsvurderingen.

– At AFP-ordningen har en annen oppbygning og særpreg enn tjenestepensjonsordninger, endrer ikke dette. Høyesterett foretar en relativt grundig gjennomgang av rettskildebildet for valgrettsregelen, og finner i tråd med vår anførsel at endringer i pensjonsrettigheter er av relativt stor betydning i valgrettsvurderingen. Det fremheves dessuten at det vil rime dårlig med Høyesteretts praksis hvis man skulle se bort fra en så praktisk og viktig pensjonsordning som AFP fordi den er tariffestet, sier Heiberg.

Ingen automatikk

I dommen er Høyesterett grundig med å understreke at bortfall av AFP ikke automatisk utløser valgrett, og at den ansattes alder vil være av vesentlig betydning. Jo lenger til pensjonsalder, jo mer skal til for å sannsynliggjøre at man ville fått AFP ved 62. Møse skriver:

«Etter mitt syn vil for eksempel arbeidstakere med lang tid igjen til det kan bli mulig å ta ut AFP ikke kunne bli hørt med at det er sannsynlig at de vil miste AFP og dermed må ha valgrett.»

– Det er ikke nedfelt en «nedre grense», men jeg mener helt klart at dommen åpner opp for at også arbeidstakere som er yngre enn 60 år og 10 måneder kan utøve valgrett, så fremt øvrige vilkår for AFP er innfridd, sier Heiberg.

60 år og 10 måneder var alderen Bente Wigård hadde da hennes virksomhet ble overdratt.

– Jeg er selvfølgelig også svært glad på vegne av Bente Wigaard. Hun har ventet på den endelige avklaringen i snart 3 år, og saken har vært av stor økonomiske betydning for henne, sier Heiberg.

Les hele dommen her (Lovdata PRO)