Bakgrunnen for dommen EU-domstolen publiserte tirsdag, er en foreleggelse fra en bulgarsk domstol. Bulgaria har, som Norge, et system der straffedømte registreres i et nasjonalt DNA-register. Sletting fra registeret skjer normalt ikke før den registrerte dør.

Forholdsmessigheten av den type lagring var oppe i Høyesterett både i 2019 og 2020. Høyesterett konkluderte i begge tilfellene med at det ikke var EMK-stridig å lagre de domfeltes DNA. Domfellelsene gjaldt skattesvik og promillekjøring.

Retten pekte på at behovet var grundig vurdert av lovgiver, samt at de norske reglene åpner for sletting etter en konkret vurdering. Den første av dommene ble klaget inn til EMD, uten å nå frem.

Annonse

Politifullmektig / politiadvokat / politiadvokat 2

Må vurdere sletting systematisk

At registeroppføringen kan slettes etter en konkret vurdering er imidlertid ikke nødvendigvis nok, fremkommer det av den ferske EU-dommen. Domstolen mener ikke at statene har plikt til å fastsette noen maksimal lagringstid, men mener myndighetene plikter å pålegge «the data controller the obligation to review periodically whether that storage is still necessary».

Dette ut fra en tolkning av et EU-direktiv som regulerer datalagring hos politi og påtalemyndighet. Professor Ragna Aarli ved UiB mener det vil bli behov for å endre det norske regelverket som følge av EU-domstolens tolkning.

Ragna Aarli.jpg
Professor Ragna Aarli, UiB.

– Det er ikke i seg selv nødvendigvis problematisk å ha en regel som sier at DNA'et skal lagres til du er død. Men slik jeg leser avgjørelsen forlanges det at man da har en regelmessig gjennomgang, for å se om det fortsatt er nødvendig med lagring. Og noen slik regel har jo ikke vi. Høyesterett mente i 2019-dommen at det var nok at man kunne bli slettet, men etter denne EU-dommen må den systematiske gjennomgangen gjøres regelmessig. Det er egentlig lovgiver som må gripe inn og gjøre noe her, sier Aarli.

Strengest i Skandinavia

Hun forteller at det i Danmark som hovedregel er 70 års aldersgrense for lagring av DNA, og at man i Sverige normalt slettes fra registeret 10 år etter soning.

– Vi er de eneste i Skandinavia som lagrer profilen til fem år etter død. Så langt har dette kun vært vurdert opp mot EMK, men det kan se ut som om EU-retten på dette punktet er strengere enn EMK. Jeg har tidligere argumentert for at det bør etableres en enklere vei ut av DNA-registeret, og jeg mener det er det EU-domstolen argumenterer for i denne dommen.

Bindende for Norge

Førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved UiO sier det aktuelle direktivet, EU-direktiv 2016/680, er folkerettslig bindende for Norge gjennom schengentilknytningsavtalen.

– Direktivets krav er også forsøkt gjennomført i norsk rett, bl.a. gjennom politiregisterloven og politiregisterforskriften. – Schengentilknytningsavtalen er dynamisk, slik som EØS-avtalen også er. Nytt schengenrelevant EU-regelverk blir fortløpende gjort til en del av avtalen, og dermed bindende for Norge, sier Johansen.

Han mener det er en utfordring at EFTA-domstolen, i motsetning til EU-domstolen, ikke har jurisdiksjon til å behandle saker som berører dette avtaleverket.

– Dette innebærer blant annet at norske dommere ikke kan spørre EFTA-domstolen om hjelp til å fortolke schengenregelverk, sier Johansen.