Sist Høyesterett behandlet spørsmålet om terskelen for registrering i politiet DNA-register, i fjor sommer, endte det med en 4-1 dissens i favør staten (HR-2019-1226-A). Da dreide det seg om DNA-registrering for skattesvik. I vår besluttet besluttet ankeutvalget å slippe inn en nok sak om DNA-registrering, denne gang for promillekjøring.
Saken handler om hvorvidt en promilledom på 18 dagers fengsel er nok til DNA-registrering. Gulating lagmannsrett svarte før jul ja på dette spørsmålet, under henvisning til Høyesteretts skattesvikdom fra i fjor. Nytt siden den gang er imidlertid at det er kommet flere avgjørelser fra EMD, blant annet ble Storbritannia felt for krenkelse i en DNA-registersak som gjaldt nettopp promille.
Torsdag kunngjorde Høyesterett avgjørelsen i saken, og denne gangen er retten enstemmig i statens favør: Registreringen er ikke et uforholdsmessig inngrep i den registrertes rett til respekt for privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.
Har endret praksis
Høyesterett legger vekt på at det i EMD-avgjørelsene var snakk om registrering på ubestemt tid, mens det i Norge stilles krav til sletting, krav som dessuten er blitt innskjerpet i kjølvannet av EMDs avgjørelser. Førstvoterende Henrik Bull skriver:
«Registreringen av A på bakgrunn av en dom på fengsel i 18 dager med tillegg av en bot for forsøk på promillekjøring må likevel sies å være utslag av en nokså lav terskel. Jo lavere terskelen for registrering er, desto viktigere blir de øvrige trekk ved ordningen i forholdsmessighetsvurderingen. Det er da også disse øvrige trekkene, særlig registreringstidens lengde og slettingsadgangen, som synes å stå sentralt i EMDs forholdsmessighetsvurderinger.»
Retten skriver at Riksadvokaten, på bakgrunn av Høyesteretts forrige dom, og underrettenes avgjørelser i den saken Høyesterett nå har behandlet, har gitt Kripos beskjed om å innskjerpe slettingspraksis. Dette skal ha blitt fulgt opp i et vedtak fra september, der en klage ble tatt til følge etter en samlet vurdering av tidsforløpet mellom domfellelsen og registreringen, lovbruddets karakter og alvor og den omstendighet at domfelte ikke senere var registrert med straffbare forhold.
– Bør endre ordlyden
Retten skriver videre:
«Man kan på denne bakgrunn spørre om det vil være hensiktsmessig å overveie en endring av ordlyden i politiregisterforskriften § 45-17. Imidlertid legger jeg til grunn at rettstilstanden nå er slik at slettingsadgangen fremover er styrt av de retningslinjene som følger av Høyesteretts og EMDs rettspraksis.
Når man sammenholder terskelen for registrering med registreringstidens lengde og adgangen til sletting basert på en reell forholdsmessighetsvurdering, er jeg kommet til at registreringen av As DNA-profil i politiets identitetsregister ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep i privatlivet i strid med EMK artikkel 8.»
Høyesterett kommenterer også at det etter rettens syn ikke er opplagt at DNA-spor er uten interesse ved etterforskning av promillesaker., og fremhever at det for eksempel kan være tvil om hvem som har sittet bak rattet under kjøringen.
Hele avgjørelsen finner du her.
