Torsdag vedtok Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, å spørre Høyesterett til råds. Bakgrunnen er at Norge skal slutte seg til atter et EU-samarbeid, denne gangen på jernbaneområdet, og opposisjonen pluss FrP ønsker å få vurdert om dette overfører myndighet til EU i et slikt omfang at ordinært flertall på Stortinget ikke er tilstrekkelig.
Ordningen med at Stortinget spør Høyesterett ble først og fremst brukt i første halvdel av 1800-tallet, og har ligget brakk siden 1945. Det finnes ingen skrevne regler for hvordan en slik prosess skal foregå, og det har fra akademikerhold vært anført at Høyesterett derfor står helt fritt til selv å bestemme hvordan de vil legge det opp. Og det gjør de:
– I går informerte jeg partigruppene på Stortinget om prosessen Høyesterett ser for seg. Den vil være at vi åpner opp for at alle interesserte kan inngi skriftlige innlegg til saken, etter mønster av tvisteloven § 15-8, forteller justitiarius Toril M. Øie til Rett24.
Frist sent i januar
Tvisteloven § 15-8 gir foreninger, stiftelser og offentlig organ adgang til å «belyse allmenne interesser som en sak reiser».
– Henvisningen til 15-8 er ikke for å begrense kretsen av aktører som inviteres, men for å indikere hvilken type innlegg det er vi ser for oss. Invitasjonen om å gi innlegg er åpen for alle, også partigruppene på Stortinget.
– Er det noen volumbegrensninger, eller tar dere sjansen på å få doktoravhandlinger i fanget?
– Det skal jo være praktisk brukbart, så det vil være ønskelig at man gir en konsentrert fremstilling. Men vi har ikke satt noen sidebegrensninger. Det naturlige ville være et omfang lik det man ville inngitt til en vanlig rettssak. Det som er viktig for oss, er at saken blir så godt opplyst som mulig, når det som i dette tilfeller verken finnes partsinnlegg eller tidligere avgjørelser å bygge på. Samtidig er det viktig å gi kontradiksjon til de som har sterke synspunkter på spørsmålet som er reist.
– Nytt for oss også
Øie opplyser at man står fritt til å bruke advokat i utarbeidelsen av innlegget, men at dette er noe man i så fall må bekoste selv. Fristen for å levere innlegg er satt til 29. januar.
– Og når den fristen er ute, hva blir prosedyren da?
– Vi vil behandle dette som en skriftlig sak, og så må vi lage et opplegg som er mest mulig hensiktsmessig, sier Øie, som allerede i forrige uke varslet at saken ville bli behandlet av alle dommerne i fellesskap.
– Så da starter du diskusjonen med ditt syn som rettens formann, og så går diskusjonen etter ansiennitet da?
– Jeg vil være rettens formann, men dette er helt nytt for oss også. Resultatet i dette tilfellet blir en betenkning, ikke en dom. Det er 75 år siden sist dette ble gjort, så vi vil lage et system underveis som er hensiktsmessig.