Advokataksjonen i 2022 førte til opprettelsen av et nytt, uavhengig salærråd. Dette rådet skal gi ikke-bindende anbefalinger til departementet om hva som bør være nivået rettshjelpsatsen. Anbefalingen som regjeringen har forholdt seg til i dette budsjettet kom i fjor høst. Den var var at satsen burde løftes med nesten 250 kroner, til 1383 kroner.
Opp tre prosent
Siden den gang har regjeringen skrudd satsen opp med 40 kroner i revidert nasjonalbudsjett, til 1180 kroner, men avstanden til anbefalingen fra salærrådet er svært lang.
Det blir den fortsatt. Regjeringen foreslår å øke satsen med 35 kroner, til 1215 kroner. Det er en økning på 3 prosent. Samtidig skriver regjeringen at den venter en prisvekst på 3,8 prosent neste år, slik at salærsatsen får negativ realvekst.
Dette i motsetning til domstolene, som ligger an til å få en kraftig realvekst. Det samme gjør påtalemyndigheten i politiet, som er budsjettert til en vekst på 5,3 prosent.
– Dette er en stor skuffelse
– Dette er en stor skuffelse for våre medlemmer og alle de representerer, som ble lovet at regjeringen skulle jobbe for en bærekraftig rettshjelpssats. Budsjettforslaget innebærer en realnedgang i rettshjelpssatsen.
Det offentlige styrker sin stilling ytterligere på bekostning av svake grupper, blant annet barnevernsbarn i sivile saker, og voldtektsofre og mistenkte i straffesaker, sier leder for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas.
Han peker på at rettshjelpssatsen, justert for inflasjon, ikke har økt siden 2001, og at en gjennomsnittlig norsk årslønn i samme periode har hatt en realvekst på 38 prosent.
– Fjorårets aksjon ble avsluttet etter en avtale med Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det uttrykte formålet med avtalen var å få en bærekraftig utvikling av rettshjelpssatsen. Et uavhengig salærråd ble opprettet, og deres utvetydige anbefaling var at rettshjelpssatsen skulle styrkes betydelig. Regjeringen viser selv til salærrådets faglige anbefaling, men velger å fortsette en politikk med en rettshjelpssats langt under hva salærrådet har fastslått som bærekraftig nivå, uten å begrunne hvorfor, sier Wessel-Aas.
Må forhandle
Den sittende regjeringen er som kjent en mindretallsregjering, og vil måtte forhandle med særlig SV for å skaffe flertall for et budsjett. Det betyr at hva som til slutt blir vedtatt for neste år, ikke blir klart før en budsjettavtale er på plass innen jul. I fjor kom avtalen på plass 29. november:
Les i fjor: Dropper salærkuttet for tolkene – men ingen økning til advokatene
Budsjettdokumentet finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)