Onsdag avsa Høyesterett den andre av i alt fire saker om aksept av risiko i forbindelse med fritidsaktiviteter. Den første kom i fjor, og gjaldt ansvaret for skade oppstått ved et ridesenter. Ytterligere to er sluppet inn, den ene gjelder en RIB-ulykke, den andre en skade i et alpinsenter. Disse er ikke avgjort.

Dommen som nå er avsagt, gjelder en kvinne som pådro seg nakkeskade i forbindelse med en spinningtimme på et treningssenter i Alta. Setet løsnet, slik at kvinnen falt bakover og ble 19 prosent invalid. Spørsmålet var om treningssenteret var ansvarlig for ulykken etter den ulovfestede læren om objektivt ansvar.

Dagliglivets risiko

Lagmannsretten var enig med tingretten i at det å trene på et vanlig treningssenter normalt ikke utgjør en skaderisiko som vesentlig overstiger «dagliglivets risiko», men pekte på at det fra skadevolders synspunkt må anses påregnelig at risikoen for materialtretthet eller slitasje på utstyr kan materialisere seg i skade fra tid til annen. Retten skrev blant annet:

«Å plassere ansvaret hos skadevolder kan dessuten bidra til økt oppmerksomhet på forebygging av denne type uhell som erfaringsmessig kan skje. I dette tilfellet har Spenst Alta skiftet ut alle syklene etter uhellet. Sett i lys av dette, og at det dreier seg om en personskade, er treningssentret etter lagmannsrettens oppfatning nærmere til å bære de økonomiske konsekvenser av uhellet enn (skadelidte) som tilfeldigvis ble rammet.»

Høyesterett kommer enstemmig til motsatt resultat, og førstvoterende dommer Arne Ringnes skriver at helhetsvurderingen av hvem som er nærmest til å bære den økonomiske risikoen, først blir aktuell dersom det foreligger en «særlig risiko». Kravet om en slik risiko er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, vilkår for ulovfestet objektivt ansvar.

Ikke oppfylt

I den konkrete vurderingen skriver Ringnes:

«Skaderisikoen skal, som jeg har redegjort for, sammenholdes med dagliglivets risiko. Det er nok så at spinning i et treningssenter skjer i et særlig beskyttet miljø, med tunge sykler som står stasjonært og stabilt på gulvet. Som lagmannsretten trekker frem, er det heller ikke tvil om at ulykken kom helt uventet på skadelidte og var upåregnelig for henne. Ved vurderingen av om det er skapt en ekstraordinær risiko, er imidlertid disse forholdene ikke de sentrale, og "dagliglivet" er ikke avgrenset til situasjonen på treningssentre.

Mindre til moderate skader som skyldes trening og fritidsaktiviteter, er vanlig og en del av den generelle risiko som er knyttet til disse livsområdene. Også andre områder av dagliglivet byr på mange helt vanlige risikomomenter, som både i art, omfang og hyppighet er større enn risikoen som var knyttet til bruk av spinningsykkelen i saken her.

Etter mitt syn må det være klart at Spenst Alta AS ikke hadde skapt en risiko som oversteg dagliglivets risiko. Et grunnleggende vilkår for objektivt ansvar er derfor ikke oppfylt. Det er da – som jeg tidligere har redegjort for – ikke grunnlag for å foreta noen interesseavveining av hvem som er nærmest til å bære den økonomiske risikoen for ulykken.»

Les hele dommen her