Som et høydepunkt i utdrikningslaget, ble bruden geleidet til en ventende RIB på Fisketorget i Stavanger i 2015. Med 9 jenter og 350 hestekrefter ombord, dundret båten litt senere mot hekkbølgen etter en passerende ferge. Eller «rosinen i pylså», som kapteinen beskrev det, under sin vitneforklaring for Gulating lagmannsrett.
Lagmannsretten refererer:
«(Skadelidte) har forklart at da de traff den første bølgen følte hun de lettet i luften, og at nedslaget var veldig kraftig. Hun kjente det brakk i ryggen. Båten passerte ytterligere to bølger. Hun sank sammen i båten, fikk ikke puste og var redd hun var blitt lam.»
Rett24 omtalte dommen da den ble avsagt.
– Den delen av anken som er sluppet inn gjelder rettsanvendelsen, og temaet blir da særlig spørsmålet om aksept av risiko, opplyser kvinnens prosessfullmektig, Tom Sørum.
Tredje på kort tid
Lagmannsretten kom til at båtføreren ikke var å bebreide for ulykken, og at eventselskapet derfor ikke kunne pålegges arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. Det er denne aktsomhetsvurderingen som nå vil bli gjenstand for Høyesteretts behandling.
Dette er den tredje saken om erstatningsansvar for skader under fritidsaktivitet som behandles i Høyesterett i løpet av kort tid. I alle sakene er spørsmålet om aksept av risiko ved fritidssysler et gjennomgående tema:
- I mars kom Høyesterett til at et ridesenter var objektivt ansvarlig for en rideulykke, etter skadeserstatningslovens regel om objektivt ansvar for skade voldet av dyr.
- Senere i mars kom så Hålogaland lagmannsrett til at et spinningsenter hadde ulovfestet objektivt ansvar for nakkeskaden som oppstod da et sykkelsete knakk. I avgjørelsen viser retten blant annet til ridesenter-saken, som var blitt avsagt bare dager i forveien. Spinningsaken ble i juni sluppet inn til behandling i avdeling, og er berammet den 29. november.
- Mens de to første sakene dreier seg om objektivt ansvar, er det altså det lovfestede arbeidsgiveransvaret som er temaet i den tredje saken som nå er sluppet inn. Igjen er det sentrale spørsmålet hvilken risiko den skadelidte har akseptert ved å bli med på fritidsaktiviteten.
Dissens i Gulating
I den påankede dommen fra i vår, skrev flertallet:
«Konseptet med RIB er at det skal være en aktivitet som innebærer fart og spenning. Flertallet bemerker at det alltid vil være en risiko for at uhell kan inntreffe ved å delta på en RIB-tur. På samme måte vil det være en risiko å være passasjer i en bil. For deltakerne på RIB-turen må det ha fremstått som klart at det ville bli kjørt i bølger, og at det innebar en risiko å være med på turen. Det dreier seg ikke om ren passasjerbefordring.»
Mindretallet mente derimot at forholdene på fjorden og den innledende kjøringen ga deltakerne grunn til å tro at turen ikke ville medføre store og brå bevegelser og slag, og skriver:
«Da (båtføreren) uten forvarsel kjørte i stor hastighet mot hekkbølgene, var deltakerne uforberedt på at RIB'en kunne kaste på seg. De av vitnene som var med, har forklart at kjøringen inn i hekkbølgene kom uventet og var overraskende. Mindretallet mener at det var uaktsomt å skape en overraskende og risikofylt situasjon.»
Dommen fra Gulating kan du lese her.
