«Etter rettens vurdering burde barneverntjenesten allerede tidlig på 2000-tallet ha besluttet omsorgsovertakelse. Forholdene i hjemmet til saksøkerne var så alvorlige at det må anses uaktsomt å ikke tilby andre tiltak enn samtaler, råd og veiledning», skriver Oslo tingrett.

Dommen som ble avsagt tirsdag denne uken, har utspring i et søksmål reist av en søskenflokk av rom-opprinnelse. I dag er de voksne, og temaet i saken er derfor hvilke tiltak barnevernet iverksatte særlig gjennom 90-tallet.

Tingretten konstaterer at kommunen forsøkte med hjelpetiltak og samarbeid med foreldrene, men at dette hadde «ingen som helst virkning i positiv retning for omsorgssituasjonen for disse barna».

Lavere terskel

Søsknene anførte at de har fått både fysiske og psykiske skader av å vokse opp i et hjem med omsorgssvikt. Kommunen anførte på sin side at terskelen for å frata foreldrene omsorgen var høyere den gangen, enn den er i dag. Retten refererer fra kommunens anførsel:

«Terskelen for å foreta omsorgsovertakelse var tidligere betydelig høyere enn hva som er tilfellet i dag. Det biologiske prinsipp ble tillagt adskillig mer vekt, og det ble lagt betydelig større vekt på hensynet til ikke å bryte barnas bånd til sin kultur. En omsorgsovertakelse ville i denne saken medført et brudd med sigøynerkulturen, og barnas storfamilie.»

Hovedforhandlingen i saken ble forøvrig avsluttet 12. september i høst. Det var to dager etter at EMD kunngjorde storkammerdommen i Strand Lobben-saken, der et stort mindretall kritiserer Norge for å ha en «ekstremt lav» terskel for omsorgsovertakelser.

Tingretten oppsummerer:

«Retten har ved sin vurdering tatt hensyn til at når hele barnevernhistorien fremstilles kronologisk og systematisk, får vi i dag et helt annet bilde enn det de ansatte i barneverntjenesten hadde underveis. Spørsmålet er om det er etterpåklokskapens klare lys som slår inn. Det er en massiv barnevernhistorie som er fremstilt, men retten mener at det underveis i denne saken måtte være åpenbart for barneverntjenesten at det var snakk om grov omsorgssvikt. Retten viser i den forbindelse til (...) vitnet fra barnevernvakten, (...) som var overrasket over måten rom-barna ble behandlet på. Det var gjentatte meldinger om husbråk, det var elendige boforhold og alle alarmknapper blinket.

Retten finner etter dette at barneverntjenestens unnlatelse av å reagere med adekvate tiltak for å sikre varige endringer i saksøkernes omsorgssituasjon var klart uaktsomt og erstatningsbetingende.» 

Sakkyndige

De nå voksne barnas prosessfullmektig, Cecilie Schjatvet, understreker at dommen ennå ikke er rettskraftig.

– Retten er kommet til at det foreligger ansvarsgrunnlag, og det er i tråd med vår påstand. Vi mente imidlertid at man ved utmålingen ikke skulle bruke standardiserte barneerstatningsregelen, men heller vurdere det reelle tapet. Det har vi ikke fått medhold i, sier Schjatvet.

Saksøkerne blir tilsammen tilkjent mer enn seks millioner kroner.

– Vi har jo de siste årene hørt mest om at Norge har for lav terskel for omsorgsovertakelser, hvordan skiller denne saken seg?

– I denne saken foreligger det over 50 bekymringsmeldinger. Vi er jo ikke i nærheten av noe slikt i dag, og heller ikke i de sakene som er avgjort i EMD. Som retten er inne på, ble terskelen for omsorgsovertakelser senket for rundt 10 år siden

– Hva kom det av?

– Jeg tror det kan ha noe med de sakkyndiges inntog i rettssalene å gjøre. Og så fikk man kanskje en pendelvirkning, som gjorde at man svingte hardt den andre veien, sier Schjatvet.

Kommuneadvokatens prosessfullmektig, Espen Hansen fra kommuneadvokaten, opplyser at kommunen nettopp har mottatt dommen, og derfor ikke har vurdert ankespørsmålet.