Helt siden Arnesen-utvalgets NAV-granskning har det vært dragkamp om en interdepartemental trygderapport fra 2014. Her fikk en gruppe i oppdrag å vurdere hva regjeringen kunne gjøre for å hindre eksport av trygdeytelser.
Både den forrige og den nåværende regjeringen har nektet å fremlegge rapporten, under henvisning til at den er et internt dokument. Arnesen-utvalget fikk imidlertid lese den, og refererte den oppsummeringsvis i «Blindsonen». Siden er deler av rapporten fremlagt, og deretter offentliggjort i VG.
Les: – Jeg klarer ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun»
En gruppe berørte av NAV-saken, som kaller seg NAV-oppryddingen, har nå saksøkt staten, med krav om oppreisning. I den anledning er resten av rapporten begjært fremlagt som bevis, noe staten har motsatt seg. Spørsmålet er om de sladdede delene kan kaste lys over et eventuelt ansvarsgrunnlag overfor de berørte.
Les: Ber om at resten av den hemmelige NAV-rapporten offentliggjøres
Tingretten skriver:
«Retten har gått gjennom de andre delene av rapporten som er sladdet eller tatt ut i den versjonen som er fremlagt i saken. Spørsmålet er om noe av dette er bevis om faktiske forhold som er av betydning for den avgjørelsen retten skal treffe ut fra saksøkernes krav, påstandsgrunnlag og partenes pretensjoner om rettsregler.»
Etter å ha gjennomgått de utelatte kapitlene, som blant annet gjelder andre ytelser enn de NAV-saken kretset rundt, skriver tingretten at det ikke fremkommer «noen vurderinger av oppholdskravet, handlingsrommet i EØS-avtalen eller oppfølging av rapporten som kan bidra til å opplyse det saksøkerne pretenderer som grunnlag for sine oppreisningskrav».
Får navnelisten
Retten mener det ikke er grunnlag for å hevde at staten gjennom rapporten vil sitte på bevis saksøkerne ikke også har, og at det derfor ikke er snakk om «et bevis for faktiske forhold av betydning for å underbygge et krav om oppreisning».
På ett punkt får imidlertid saksøkerne medhold, og det gjelder navnelisten over hvem som deltok i arbeidsgruppen. Dette gjelder personer fra fem departementer samt Regjeringsadvokaten. Disse navnene har til nå vært unntatt offentlighet.
– Staten konstaterer at tingretten er enig med staten i at alle delene av rapporten som er relevante for saken, allerede er lagt frem. Tingretten mener i tillegg at det kan være relevant for saksøkerne å få kjennskap til hvem som satt i arbeidsgruppen, slik at de eventuelt kan forklare seg om hva de vet om hvordan rapporten ble brukt i ettertid og hvem den ble sendt til. Det har staten forståelse for, sier advokat David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten, og opplyser at kjennelsen ikke vil bli anket fra statens side.
– Staten kommer naturligvis til å forholde seg til kjennelsen når den blir rettskraftig, sier Myr.
Vil stevnes som vitner
Saksøkerne representeres av Bjørn Kvernberg. Han sier at hans klienter er veldig fornøyd med å ha fått ut navnelisten, og fremhever at staten hele veien har motsatt seg å åpne navnelisten.
– Det er overhode ikke belegg i saksforberedelsen hittil at staten skal ha forståelse for at navnene skal ut. Da hadde det heller ikke vært nødvendig med et pålegg mot staten i kjennelses form. Dette gir oss innsyn i det staten har forsøkt å holde tilbake, nemlig navnene på de 13 som deltok i dette arbeidet, hvor av to var fra Regjeringsadvokaten og ingen fra Justisdepartementet. Noe vi i seg selv synes er besynderlig. Det interessante nå er at disse menneskene dermed kan føres som vitner, og det kommer til å skje, sier Kvernberg.
Han sier at han forstår resten av avgjørelsen, ettersom denne saken kun handler om de tre ytelsene fra det som hittil har vært kjent som NAV-saken. Samtidig forteller han at de nå jobber med et større gruppesøksmål som gjelder alle typer trygdeytelser, slik at kjennelens premisser rundt de andre ytelsene kan få betydning på sikt.
– Så du tenker at denne kan bli en døråpner for neste runde?
– Ja, det mener jeg. Vi er nå i ferd med å stable et team på beina, med blant andre Carl Baudenbacher og professor Mads Andenæs som rettslige medhjelpere. Dette er en sak det er vanskelig å kjøre alene fra Norge, vi trenger ressurser utenfra som kan se ting med et annet blikk, sier Kvernberg.
Baudenbacher er tidligere president i EFTA-domstolen.
.jpg.jpeg?quality=85)