Etter at elektriske sparkesykler i fjor sommer ble omklassifisert til motorkjøretøy, er det kommet en rekke promilledommer mot sparkesyklister. Straffutmålingen har imidlertid spriket i alle retninger.

  1. Noen dommere har holdt seg til veitrafikklovens standardregel om halvannen månedslønn i bot, slik som ved bilkjøring. Dette har gitt flere bøter i området rundt 100.000 kroner.
  2. Andre, for eksempel Oslo tingrett fra august i fjor, har ment at man heller skal anvende generelle straffutmålingsprinsipper. Dette ender gjerne på 15.000-20.000 kroner i bot.
  3. Atter andre har pekt på en mellomløsning, der man bruker månedslønnprinsippet og trekker fra litt.

I saken som denne uken er blitt behandlet i Høyesterett, landet flertallet i lagmannsretten på alternativ én – i tråd med aktors påstand. Mindretallet gikk for alternativ tre. Konklusjonen ble da 70.000 kroner i bot, 14 dager betinget fengsel og 12 måneder inndragning av førerkortet.

Les: Dissensdom fra Borgarting om promillesparkesykling kan bli pilotsak i Høyesterett

Sentralt for flertallet var at departementet måtte ha vært klar over straffenivået ved promillekjøring da det i forskrift videreførte «gjeldende regler» også for elektriske sparkesykler. «Avgjørende for flertallet har vært at departementet hadde hatt mulighet til å signalisere at boten bør være lavere ved kjøring av elektrisk sparkesykkel i ruspåvirket tilstand, enn slik kjøring med andre typer motorvogner», het det i dommen.

Annonse

Har du interesse for skjæringspunktet myndigheter og forbruker? Ønsker du å bidra til å finne gode løsninger?

Snur

I går valgte konstituert statsadvokat Tage Henningsen ved Riksadvokatembetet å be Høyesterett droppe månedslønnprinsippet.

– Først og fremst er det positivt at vi nå får en rettsavklaring. Det er det klart behov for, ettersom underrettspraksis på dette området er sprikende, sier Henningsen til Rett24.

I sin prosedyre la han ned påstand om 15.000 kroner i bot, 12 måneders tap av førerett – og ingen betinget fengselsstraff. Riksadvokaten har med andre ord besluttet å legge seg på en helt annen straffutmålingspraksis enn hva som har vært påstått tidligere.

– Påtalemyndighetens synspunkt er at straffen bør fastsettes på grunnlag av alminnelig straffutmålingsprinsipper, slik Segway-dommen åpner for. Det grunnleggende prinsippet om at straffen skal være rimelig og forholdsmessig, underbygger dette, sier Henningsen.

Lav skaderisiko

I den omtalte Segway-dommen fra 2016, kom Høyesterett til at det av «hensyn til særtrekkene ved kjøring med selvbalanserende kjøretøy» kan synes «mer nærliggende å fastsette straffen basert på alminnelige straffutmålingsprinsipper enn å ta utgangspunkt i den normering som er gjort i vegtrafikkloven § 31». Borgarting skrev at denne dommen ikke kan være avgjørende for sparkesykler, «ettersom departementet, som det framgår ovenfor, (har) gitt klart uttrykk for et annet syn når det gjelder straffesanksjonene».

I Høyesterett denne uken, fremhevet påtalemyndigheten at skaderisikoen ved promillekjøring på sparkesykkel er klart lavere enn ved kjøring med biler, motorsykler og mopeder. Aktor mente også at fravær av skjerpende omstendigheter tilsier at det ikke utmåles betinget fengsel i tillegg til boten. Det er i den konkrete saken ikke opplyst at det var noe å utsette på selve kjøringen, ut over promillen.

– Allmennpreventive hensyn er likevel sentrale, og hovedreglene i veitrafikkloven § 31 (2) utgjør et bakteppe ved straffutmålingen. I denne saken er det grunn til å fravike lovens utgangspunkt om at det idømmes både bot og betinget fengsel. Påtalemyndigheten mener at det også ved fastsettelsen av bøtenivået bør tas hensyn til særtrekkene ved kjøring med elektrisk sparkesykkel, sier Tage Henningsen.

Annonse

Vil du å være med på å utvikle Trolltinden Advokater videre?

Laget for andre forhold

Forsvarer Anders Brosveet pekte i sin prosedyre på at den normalstraffen veitrafikkloven opererer med ble utarbeidet 30 år før sparkesyklene gjorde sitt inntog, med fokus på bilkjøring.

– Ved angivelsen av disse normalstraffene tok lovgiver åpenbart ikke stilling til det fenomenet vi nå står overfor. Det så Høyesterett i 2016 i Segway, og det må bli resultatet nå, sier Brosveet.

– Det sentrale er at lovgivers normalstraffenivå knytter seg primært til bilkjøring, ikke til dette fenomenet. Man kan ikke anvende direktiver om normalstraff på andre forhold enn hva de var ment til.

Tiltalte i saken for Høyesterett er en 28 år gammel mann, som ble stanset på Ankerbrua i Oslo en lørdagskveld i juli i fjor. Det var da bare gått noen uker siden reglene ble endret. Politiet målte promillen til 0,8.

Forhandlingene ble holdt onsdag og torsdag denne uken, og dom kan normalt ventes i løpet av noen uker.