Debatten om «perspektivfagenes» stilling på jussstudiet dukker opp med jevne mellomrom. Men selve begrepet  plasserer rettssosiologi, rettsfilosofi og rettsøkonomi på sidelinjen som eksotiske krydder, fremfor å anerkjenne dem som nødvendige verktøy for å forstå gjeldende rett.

I sommerens hefte av Jussens Venner (JV 1-2) har jeg tatt til orde for det jeg kaller en perspektivinformert rettsvitenskap, med særlig vekt på rettsøkonomi-informert rettsdogmatikk. Dette er ikke et forsøk på å erstatte den tradisjonelle juridiske metoden, men en invitasjon til en dugnad blant oss som brenner for perspektivfagene. Vi må slutte å godta at våre disipliner defineres som eksterne «perspektiver» som studentene kan velge bort eller glemme etter eksamen.

Jurister er ikke roboter

Den tradisjonelle rettsdogmatikken – å fastlegge gjeldende rett (et praktisk nyttig, men vitenskapelig uholdbart begrep) – oppfattes ofte som en ren og isolert disiplin. Men juss opererer ikke i et vakuum. Når Høyesterett tolker, utfyller og kontrollerer kontrakter, utmåler erstatninger eller veier tunge samfunnshensyn mot hverandre, treffer de avgjørelser med enorme samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.

Hvis vi skal utdanne jurister som forstår konsekvensene av normene de forvalter, kan ikke rettsøkonomi eller rettssosiologi være isolerte øyer i studieløpet. En rettsøkonomisk analyse er for eksempel helt avgjørende for å forstå hvorfor en erstatningsregel er utformet slik den er, og hvilke insentiver den skaper for fremtiden. Dette er ikke ekstern synsing – det er kjernekompetanse for en moderne jurist. Se til illustrasjon mitt metodekritiske spørsmål til storkammerets prejudikatsbestemte nåverdirente på 4 prosent i Rett24 og rådet til lovgiver om å overta i Nytt i privatretten 2026/8. 

Dugnad mot marginalisering

Ved å akseptere merkelappen «perspektivfag» risikerer vi å sette oss selv på sidelinjen. Vi fôrer en misforståelse om at disse fagene er teoretisk luksus, mens den «ordentlige» jussen foregår i formueretten og strafferetten.

Derfor trengs det en dugnad. Vi som forsker og underviser innenfor disse områdene må bli flinkere til å demonstrere fagenes praktiske nytteverdi innen den tradisjonelle dogmatikken. Vi må integrere de økonomiske, filosofiske og sosiologiske innsiktene direkte i de tradisjonelle fagene.

Målet må være en rettsvitenskap der verktøyene fra rettsøkonomien brukes aktivt til å kaste lys over de dogmatiske problemstillingene, ikke som et alternativ til juridisk metode, men som en berikelse av den.

Veien videre

Tiden er inne for å bryte ned murene mellom de dogmatiske fagene og perspektivfagene. Hvis jussutdanningen skal holde tritt med et samfunn i rask endring, må fremtidens jurister settes i stand til å gjøre mer enn å bare mekanisk anvende regler (som KI snart gjør vel så godt) – de må forstå dynamikken bak dem (som krever dyp humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse).

Jeg håper mine kolleger tar denne utfordringen i beste mening. La oss starte dugnaden nå, og integrere perspektivene der de hører hjemme: I kjernen av rettsvitenskapen.