Politikerne på Senja snur – nå er de blitt enige med Domstoladministrasjonen

Det som før var Senja tingrett på Finnsnes heter nå Nord-Troms og Senja tingrett. Knapt noe sted i Norge har vært motstanden mot domstolreformen vært mer konsistent og uttalt enn akkurat her. Sorenskriver Frank Kjetil Olsen har vært svært aktiv i debatten, og skal i juni møte Justisdepartementet til rettssak om graden av arbeidsplikt nå som han ikke lenger er domstolsleder.

Lokalt i Senterpartiet var derfor jubelen stor da Hurdalsplattformen i fjor høst slo fast at reformen skulle reverseres, med mindre det var lokal enighet om det motsatte. Før helgen skjedde det imidlertid en ganske kraftig omdreining. Da kommunestyret diskuterte hva det skal mene om den nye strukturen, landet både Senterpartiet og Arbeiderpartiet på at den nye ordningen kan beholdes.

To vilkår

Vilkåret de stiller er at den nåværende strukturen lovfestes, slik at det lokale rettsstedet på Finnsnes sikres bedre. I tillegg mener de det bør opprettes en «stedlig leder». Gruppeleder for Arbeiderpartiet på Senja, Marit Stubberud Hanssen, mener den nye domstolstrukturen har virket så kort tid at det er vanskelig å uttale seg sikkert om organiseringen er den mest hensiktsmessige.

– Vi går for å opprettholde dagens struktur, men forutsetter en endring i domstolsloven som gjør at Stortinget må vedta en eventuell nedleggelse av rettsstedet Finnsnes, og det må opprettes en definert stedlig lederstilling på Finnsnes. Hvis de kravene ikke kan innfris, så mener vi at det er tryggest for Finnsnes som rettssted å reversere domstolreformen, sier Hanssen.

Dette er to vilkår Domstoladministrasjonen er hjertens enig i.

– Vedtaket i kommunestyret i Senja er i tråd med det styret i Domstoladministrasjonen mener. Vi er enige med dem i at strukturen bør lovfestes, og at det bør være en stedlig ledelse på rettsstedet, sier styreleder Cecilie Berg Østensen.

I høringsuttalelsen kommunen vedtok heter det videre:

«Vi har merket oss at det fra ulike fagmiljøer, for eksempel fra advokater, politi og påtalemyndighet, gis signaler om tilfredshet så langt. Nasjonalt har en også merket seg at særlig barne- og familiesakene synes å få mer forsvarlig behandling ved at man i de nye og større rettskretsene har større tilgang på erfarne dommere. Mye kan tale for at den nye organiseringen åpner for bedre kapasitetsutnyttelse og mer robuste fagmiljøer.»

Frist i april

Gruppeleder for Høyre på Senja, Beate Seljenes, er tilfreds med at kommunen åpner for å beholde dagens domstolstruktur, selv om det forslaget Høyre støttet ikke fikk flertall.

– Ap og Sp føler de gikk mot sin egen regjering, og at det var så langt de kunne strekke seg. Det var en god og saklig debatt, med mange som hadde gjort godt forarbeid, sier Seljenes.

Rundt omkring i landets kommuner vil det i disse dager bli vedtatt en lang rekke slike høringsuttalelser om den eventuelle domstolsreverseringen. Høringsfristen er 26. april.

Flere kommuner har allerede levert: I Stord kommune har man for eksempel vedtatt at man ønsker å gjenopprette den lokale tingretten. I Midt-Telemark, derimot, fikk Senterpartiet ikke flertall for det samme. Der tapte reverseringstilhengerne avstemmingen med 16 mot 12 stemmer.

Hele høringen finner du her.