Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har på oppdrag fra Justisdepartementet evaluert politireformen, tre år etter at den ble iverksatt. Resultatet avdekker store problemer.

Difi konstaterer for det første at etterforskningskapasiteten var den samme i 2018 som den var i 2013. En av årsakene er ifølge rapporten at nye funksjoner og reformaktiviteter i seg selv legger beslag på store ressurser.

Ifølge rapporten er det videre mange som ikke har tiltro til at reformen vil lykkes. De ansatte opplever blant annet at det ikke er nok ressurser til å gjennomføre den. Difi skriver:

«I forkant av politireformen ble det sagt at dette ikke skulle være en sparereform. Mange ansatte opplever likevel at både ABE-reformen og budsjettkutt bidrar til nettopp det.

(...)

Difi har i andre sammenhenger pekt på at selv om budsjettkutt på kort sikt kan bidra til effektivisering, er det på lengre sikt et lite treffsikkert virkemiddel. Resultatet blir ofte ren innsparing ved å holde stillinger ubesatt og ikke iverksette utviklingstiltak, snarere enn reelle effektiviserings- og endringstiltak. I en omstillingsperiode kan denne typen kutt derfor virke mot sin hensikt.»

– Dyp frustrasjon

Leder av Politijuristene i Juristforbundet, Are Skjold-Frykholm, mener reformen er en av årsakene til at juristene i høst gikk inn for å skille påtale ut fra politiet.

– Slik jeg ser det, er landsmøtevedtaket et uttrykk for dyp frustrasjon og misnøye hos påtalejuristene, som har opparbeidet seg over lang tid. Politireformen har blant annet medført økt arbeidsbelastning for påtalemyndigheten, mindre fokus på kvalitet og mer på måltall, lengre reisevei i arbeidssammenheng, tyngre arbeidsprosesser, mindre innflytelse over egen arbeidshverdag, samt økt avstand til øverste leder, sier Skjold-Frykholm.

Han mener påtalelederne har fått mindre gjennomslag enn de hadde i den gamle strukturen, og at dette utgjør en betydelig rettssikkerhetsmesig utfordring.

– Medlemmene våre reagerer på at politiet i økende grad blir styrt av HR og virksomhetsstyring. Helhetlig forståelse for straffesaksbehandlingen mister da sin faglige forankring. Jeg tør påstå at vi nå er i en svært alvorlig situasjon, der våre medlemmers tillit til politiet langt på vei er tynnslitt. Skal det være mulig å forsvare dagens organisering, må betydelige tiltak iverksettes, der påtalemyndighetens kontrollfunksjon og uavhengighet blir førende, sier Skjold-Frykholm.

Vil ta tid

Difi skriver at både departementet og POD «må akseptere at det vil ta tid før reformen fører til vesentlige økonomiske innsparinger», og at begge etatene må bli klarere på hva som forventes og hva som skal prioriteres:

«Uten at det skapes forståelse og motivasjon for endringene vil reformen ikke lykkes», slår rapporten fast. Rapportskriverne peker samtidig på at motstand kan være forårsaket av at etablerte maktstrukturer er blitt endret:

«Mange kan mene at det er viktig at andre endrer seg, men vi vegrer oss når det kommer til oss selv. Det gjelder både medarbeidere og ledere. Av undersøkelsene som forskere har gjort, ser vi at særlig førstelinjeledere uten personalansvar er kritiske til politireformen.»

Difi trekker også fram det samme som arbeidsgruppen for etterforskning av vold mot barn nylig pekte på, nemlig at det finnes få erfarne etterforskere. De lukrative tilleggene i operativ tjeneste lokker medarbeiderne bort. Rapporten anbefaler at det gjøres like attraktivt å søke seg til etterforskning som til operative oppgaver, og peker på avlønning og karriereveier som virkemidler.

Les hele evalueringen her