Dommer Wlodzimierz Wrobel talte i oktober under en demonstrasjon foran ankedomstolen i Krakow. (Foto: Filip Radwanski/SOPA Images/Sipa USA)

Polske dommere har sendt innlegg til Høyesteretts utleveringssak

Om fire uker skal Høyesterett ta stilling til om Norge fortsatt kan utlevere siktede til straffeforfølgning i Polen. Nå har den polske dommerforeningen meldt seg på.

Avtalen om såkalte europeisk arrestordre trådte i kraft i 2019. Det innebærer at det som hovedregel er fri flyt av siktede mellom jurisdiksjonene i EØS-området.

Annonse

Vi søker ledere til kontrollen av de hemmelige tjenestene

Spørsmålet er om det er forsvarlig å utlevere på grunnlag av begjæringer fra Polen, der det polske rettsvesenet er blitt stadig mer politisert av flertallsregjeringen fra det nasjonalkonservative partiet PiS.

Les: Vestfold tingrett nekter å utlevere til Polen – frykter EMK-brudd

Sist Høyesterett så på saken var i mars 2020. Den gang konkluderte ankeutvalget med at det skal mye til før utlevering ville innebære brudd på EMK artikkel 6. Høyesterett skrev blant annet:

«Det er ikke tilstrekkelig at det er fare for at rettergangen i den staten som har begjært overlevering, ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i EMK artikkel 6. Det må foreligge en reell risiko for krenkelse av kjerneinnholdet i retten til rettferdig rettergang.»

Kritisert

Høyesteretts kjennelse ble senere kritisert av professorene Terje Einarsen og Eirik Holmøyvik. I en artikkel på Rett24 skrev de to at saken burde løftes til avdeling eller storkammer.

Les: Feil avgjørelser til feil tid: Høyesteretts nylige Polen-kjennelser

I november kom Høyesteretts ankeutvalg til samme konklusjon, og 1. februar starter Høyesterett forhandlingene om en kjennelse Borgarting lagmannsrett avsa i oktober. Saken dreier seg om en polsk statsborger som tidligere er straffedømt for omfattende narkotikasmugling i Norge, som nå er siktet for lignende forhold i Polen.

Lagmannsretten drøftet spørsmålet om polske domstolers uavhengighet, men skrev at det «er tale om en sak helt uten politiske overtoner», og at det ikke foreligger noen konkret «grunn til å tvile på dommernes evne til å opptre uavhengig og upartisk i den aktuelle saken».

«Alvorlig tvil»

Polens dommerforening virker imidlertid ikke å være enig i dette. I et såkalt amicus curiae, som i andre rettstradisjoner er navnet på skriftlige innlegg fra interessenter uten partsrettigheter, skriver foreningen at den tviler på garantien om rettferdig rettergang i Polen.

I brevet skriver de polske dommerne at selv om den aktuelle siktede skulle havne i en lovlig oppnevnt domstol, så er domstolen som sådan under konstant organisatorisk press om å dømme i tråd med justisdepartementets ønsker, blant annet fordi riksadvokatembetet og justisministerposten er slått sammen til én politisk stilling.

En rekke dommere er de senere årene blitt sanksjonert av det såkalte disiplinærkammeret i polsk Høyesterett, noe som har ført til omfattende protestaksjoner i Polen.

Ifølge den polske dommerforeningen er det nå alvorlig tvil om muligheten til en rettferdig rettergang i Polen, «even in common crime cases or cases appearing to be such cases».

Straffeprosessloven har ingen bestemmelse om denne typen skriftlige innlegg. Det har derimot tvisteloven, hvor det i § 15-8 heter at «skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser» kan tillates fra «foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde».

– Interessant. Ettersom Høyesterett for lengst har slått fast at det kan opereres med partshjelp også i straffesaker, etter analogi fra tvisteloven § 15-7, er det ingen prinsipiell grunn til å behandle skriftlig innlegg fra tredjepart etter analogi fra tvisteloven § 15-8 annerledes, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Hvorvidt Høyesterett vil godta at det polske innlegget tas med i saken, er etter det Rett24 kjenner til ennå ikke avgjort. Forsvarer Nils Christian Nordhus sier til Rett24 at han ikke ønsker å kommentere saken.

Professor Eirik Holmøyvik drøftet problematikken i denne artikkelen i Verfassungsblog i november: No Surrender to Poland

Det er satt av to rettsdager til forhandlingene i saken.

Les også

Juristforbundet har vokst 20 prosent på fem år

Advokat i HELP Forsikring, Ph.D.-kandidat

Hans Reppen

Kommentar

Jeg tror det spiller svært liten rolle hvem som krever penger av den sakkyndige

Høyesterett skal avgjøre om helsepersonell som varsler bekymring til barnevernet kan skjermes

Advokat i Fulford Gilhuus

Martin Øyna Nymoen

Kommentar

Det er på tide å innføre kompetansekrav for bygningssakyndige

Politiet fikk nei til å beslaglegge en notatblokk siktede leste høyt fra i avhøret

Lokalavis måtte beklage etter å ha brukt kunstig intelligens til å tolke en siktelse