Professor Morten Holmboe har i sitt innlegg i Rett24 24. juni 2022 helt rett i at «politiets ransakingspraksis må prøves på rettskildene», men jeg undres når han legger til «ikke på hvordan man har vært vant til å se på spørsmålet (…) en praksis bygget på tilvante tankebaner er ingen tradisjon med normativ kraft».

I min juridiske verden er det «tilvante» i seg selv normativt, hele vitsen er jo at vi skal slippe å tenke gjennom det samme problem hver gang det dukker opp. «Nye tankebaner» må derimot bestå rettskilde-prøven.

I mitt notat 12. juni 2022 konkluderte jeg med at Riksadvokaten i sitt brev 9. april 2021 introduserte sitt eget straffeprosess-regime på tvers av straffeprosessloven og hele dens system. Riksadvokaten hadde selv gått god for det «tilvante» i sin høringsuttalelse 3. juni 2020. I sitt siste innlegg viser Holmboe – naturlig nok – ikke til noen rettskilder til fordel for Riksadvokatens og sitt syn, for de finnes ikke.

Jeg holder på at «det tilvante» vinner fordi det kan betegnes som «systemisk», «det nye» taper fordi det er «atomisk». «Det nye» deler opp kriminalitet i en rekke enkeltforeteelser, det blir én og én pølseskive injisert med narkotika, én og én metanolflaske, én og én menneskesmuglersak, én og én barnepornosak, og tilsvarende for andre former for kriminalitet som erfaringsmessig er ledd i et nettverk/profesjonelt system. Dette er kriminalitet som alltid har vært etterforsket med ordinære tvangsmidler, eventuelt basert på kjennelse eller beslutning fra domstolen når det måtte være nødvendig, ikke som 3-personkriminalitet. Det er ikke for politiets skyld, men for at samfunnet/rettsstaten/vi borgere, skal få det rettsvern som er innebygget i straffeprosessloven. Ikke en gang det nå forkastede forslaget i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov hadde noe som likner «det nye».

«Hvis A bare mistenkes for bruk eller besittelse av narkotika»? Det er her det «systemiske» vinner. Besittelse forutsetter nødvendigvis forutgående atkomst. Det var her jeg lanserte min pedagogiske salamipølse. Det kan ikke være «utenfor rammen av siktelsen» å lete etter hele pølsa. Så når politiet i Hålogaland- og Borgarting-sakene fant henholdsvis 1 og ½ kilo hasj, viser det i seg selv at de forfulgte «et relevant etterforskningsformål». I stedet har begge domstoler uprøvd lagt Riksadvokatens «atomiske» syn til grunn. 

«Behov for en straffeprosessuell avklaring»? Ja, Riksadvokaten må nødvendigvis fremme eventuelle anker til behandling i Høyesterett, og – ettersom hans brev 9. april 2021 vil kunne få betydning – la de saksansvarlige statsadvokatene selv utføre aktoratene.