Som et ledd i gjennomføringen av EUs moderniseringsdirektiv, vedtok Barne- og familiedepartementet en forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Loven gjelder ved brudd på markedsføringsloven, angrerettloven, pakkereiseloven og åpenhetsloven, og trådte i kraft 14. februar 2023.
Forskriften hadde et visst preg av hastverk, ettersom det viste seg at man hadde glemt å vedta den innen fristen gikk ut i 2020. Problemet er at høringen nå har rukket å bli flere år gammel. Så gammel faktisk, at åpenhetsloven den gang ikke eksisterte. Høringsinstansene har dermed kun fått uttale seg i tilknytning til de tradisjonelle forbrukerlovene, ikke i tilknytning til den langt mer kontroversielle åpenhetsloven.
Les: Nå kan selskaper få kjempegebyrer for brudd på markedsføringsloven – og åpenhetsloven
Opp i Stortinget
At sanksjonsreglene skal være lik for åpenhetsloven som for markedsføringsloven, er slett ikke opplagt, mener næringslivet. Og gebyrene det er snakk om er potensielt svært store, inntil 25 millioner kroner, eventuelt inntil fire prosent av omsetningen.
– Poenget er at de som er berørt, skal få uttale seg. Det følger jo av både forvaltningsloven og utredningsinstruksen, sa fagleder i NHO Halvor E. Sigurdsen til Rett24 tidligere i mars.
Som en konsekvens av artikkelen, stilte stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) skriftlig spørsmål i Stortinget til statsråden. Åpenhetsloven, som regulerer næringslivets ansvar for underleverandørers eventuelle menneskerettsbrudd, skal håndheves av Forbrukertilsynet, og sorterer derfor under Barne- og familiedepartementet.
Snur
I sitt skriftlige svar til Pettersen skriver barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) aat departementet opprinnelig mente det ikke var nødvendig med en egen høring knyttet til åpenhetsloven. Det mener de tilsynelatende ikke lenger. Statsråden skriver:
«Då Forbrukartilsynet førar tilsyn med openheitslova etter tilsvarande system som i marknadsføringslova, vurderte eg at det ikkje var naudsynt å gjennomføre ei eiga høyring om øvre ramme for openheitlova før forskrifta blei satt i verk.
Eg vil likevel i løpet av våren gjennomføre ei høyring om saka. Eg vil då be om innspel på om det er særskilte forhold knytta til ei øvre ramme for saker etter openheitslova som gjer at ramma eventuelt bør vere høgare eller lågare enn for andre saker Forbrukartilsynet fører tilsyn med.»
Høringen holdes dermed etter at forskriften er trådt i kraft.
– Svaret fra Toppe er enten en innrømmelse av mangelfult håndverk ved utarbeidelsen av denne forskriften, eller så har hun dårlig samvittighet for at det glapp for departementet da det kom til forskriften om utmåling av tvangsmulkt og lovbruddsgebyr. Men jeg er uansett glad for at statsråden nå vil gjennomføre en høring, sier Pettersen.
Han peker på vilkåret for å unnlate å holde høring er at det er «åpenbart unødvendig», ikke bare «unødvendig», som Toppe skriver i svaret.
– Så dette burde vært fanget opp av departementet før mitt spørsmål, sier Pettersen.
– Et underlig grep
NHO har lenge vært kritiske til måten denne loven ble innført på. Næringslivets hovedinnvending har vært at mange opplever det som uklart hva slags ansvar de egentlig har.
– Jeg er ikke særlig optimistisk med tanke på endringer, siden departementet mente det var unødvendig med høring. Vi får i alle fall håpe det er en påminnelse om utredningsplikten i både forvaltningsloven og regjeringens egen instruks, sier Sigurdsen. Han bemerker også statsrådens formulering om hvorvidt gebyrenes øvre ramme bør «høgare eller lågare».
– Det blir spennende å se om departementet har argumenter for å sette gebyrrammen enda høyere enn 25 millioner kroner. Da tror jeg de møter protester, sier Sigurdsen.
Advokat Hans Erik Johnsen i Wiersholm er enig med statsråden i at det var nødvendig å vedta en forskrift med øvre ramme for gebyrene.
– Det er like fullt et underlig grep når hun nå flagger at de skal ha høring etter en forskrifts ikrafttredelse. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de først gjorde en feil ved å ikke innføre et tak, og deretter gjorde feil når de innførte taket ved å la forskriften omfatte åpenhetsloven. Nå forsøker man å reparere disse feilene på et vis. Det fremstår ikke som særlig elegant, sier Johnsen.
.jpg.jpeg?quality=85)