Om litt over tre måneder trer altså den nye åpenhetsloven i kraft. Om du fortsatt ikke har fått med deg hva denne handler om, så er det altså ikke et nytt tilskudd til forvaltningsretten.
Åpenhetsloven pålegger derimot virksomheter å gi allmennheten tilgang på informasjon om hvor stor risiko det foreligger for brudd på «grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» i de ulike delene av virksomheten.
Dette skal gjelde både internt, nedover i leverandørkjedene og overfor øvrige forretningsforbindelser. Ansvaret for håndheving av loven er lagt til Forbrukertilsynet, som kan true med både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Les: Oppretter egen avdeling for tilsyn med bedriftenes menneskerett-compliance
Ber om garanti
Onsdag skrev Forbrukerdirektøren en kronikk her på Rett24, der han oppfordret næringslivet til å komme i gang med jobben. Samtidig understreket han at tilsynet, i begynnelsen, vil fokusere på veiledning. Dette beroliget ikke Næringslivets Hovedorganisasjon NHO. Onsdag sendte organisasjonen et brev til departementet om saken. Der ber den om en garanti for at det ikke vil bli benyttet bøter de første 12 månedene.
«Når veiledningen overfor virksomhetene er såpass sparsom nesten tre måneder før loven trer i kraft, mener vi det er urimelig at virksomhetene skal ha denne risikoen», skriver Anniken Hauglie. Den tidligere arbeids- og sosialministeren fra Solberg-regjeringen er nå blitt viseadministrerende direktør i NHO. Og videre:
«Vi mener derfor det vil være både unødvendig og urimelig om Forbrukertilsynet bruker reaksjonshjemlene i § 13 og § 14 når loven er helt ny, og det er stor usikkerhet rundt hva som er riktig etterlevelse. Det er rimelig at virksomhetene kan være trygge på at de får tid til å innrette seg før det oppstår risiko for reaksjoner fra tilsynet.
Vi ber derfor departementet sørge for – ved instruks eller på annen måte – at Forbrukertilsynet lar være å bruke reaksjonshjemlene etter § 13 og § 14 i de første tolv månedene etter at loven er trådt i kraft.»
Handler om trygghet
NHO er ikke første stemme som etterlyser en utsettelse av sanksjonsregimet. For tre uker siden tok to Schjødt-advokater til ordet for det samme. Virke, som i likhet med NHO er en arbeidsgiverorganisasjon, har på sin side ment at advokatene skremmer unødig.
Fagleder i NHO Halvor E. Sigurdsen sier han er enig i forbrukerdirektørens anbefaling til bedriftene om å komme i gang.
– Men FN-prinsippene går ut på at staten skal veilede, og det er forståelig at Forbrukertilsynet ikke er i toppfart ennå. Når staten ikke gjør sin del av jobben, må også bedriftene får litt slakk i begynnelsen.
Han tror ikke fraværet av sanksjonstrussel i innledningen vil redusere bedriftenes etterlevelse.
– Tvert imot! Med en hensynsfull innføring av loven kan bedriftene bruke tid på ordentlig etterlevelse. Alternativet kan være å gjøre jobben fort og kanskje litt gæli', for å være compliant, så man kan redusere risiko for sanksjoner.
– Tilsynet sier selv at de ønsker å fokusere på veiledning i begynnelsen, kan det gjøre en slik 12-månedersregel som dere etterspør overflødig?
– Nei, dette handler om trygghet for bedriftene, sier Sigurdsen.
