Offentlige innkjøpere kan ikke lenger fleipe seg bort fra plikten til å vektlegge klima- og miljø i offentlige anskaffelser. Slik sett er regjeringens forskriftsendring et historisk grønt skifte som store deler av næringslivet slutter seg til. Tonje Platou har flere gode refleksjoner i sin artikkel, men unnlater å drøfte denne hovedvirkningen av det nye forskriftskravet.
Balansert
Regjeringen har på en balansert måte strammet til plikten om å vektlegge klima- og miljø i offentlige anskaffelser. Viktigste stikkord for forskriftsendringen er planleggingsfasen. Det offentlige innkjøpsmiljøet må bruke planleggingsfasen av en anskaffelse til å vurdere om klima- og miljøkrav skal benyttes som tildelingskriterium med minimum 30 prosent, eller istedenfor velge klima- og miljøkrav til ytelsen når det er «klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt».
Prøvingsintensiteten
Forklar- og begrunn regelen for å velge klima- og miljøkrav til ytelsen er det liten grunn til å frykte. Platou spør om «… den vurderingen droppes i frykt for å gjøre feil?».
Med en solid planleggingsfase vil innkjøpere ha sitt på det tørre. Prøvingsintensiteten vil være lav, og det er bevisste unnlatelser av å ta klima- og miljøhensyn som vil bli slått ned på.
Ingen fleip
Viktigst nå er å sørge for godt veiledningsmateriell til de nye forskriftskravene. Gode eksempler fra beste praksis og tiltak for å øke leverandørdialogen fremover bør prioriteres av DFØ. Leverandørutviklingsprogrammet har også metodikk og eksempler som flere bør bruke.
Et fakta er sikkert: Klima- og miljøutfordringene fremover er ingen fleip.
