Innholdet i regjeringsadvokatens Nav-rådgivning var en het potet i Stortinget i vinter, og førte til omfattende debatt om det statsrettslige forholdet mellom embetet, Regjeringen og Stortinget.
Nå har Nav-utvalget gjennomgått RAs involvering i saken, og konklusjonen er at regjeringens husadvokater ikke ga noen råd vedrørende tolkningen av den omstridte artikkel 21 før de faktisk ble spurt, i oktober i fjor.
Utvalget konstaterer også at verken forståelsen av artikkel 21, eller retten til å motta kontantytelser i et annet EØS-land etter 2004-forordningen, har vært tema i sakene Regjeringsadvokaten har deltatt i for Norge i EFTA-domstolen og EU-domstolen.
Utvalget slår dette fast etter å ha gjennomgått all relevant rådgivning fra Regjeringsadvokatembetet siden 2012.
Avviser Tolley-dommen
At ingen av rettssakene ga foranledning for å reise spørsmål om det norske systemet, inkluderer også den i høst mye omtalte Tolley-dommen mot Storbritannia, der Norge intervenerte. Utvalget skriver:
«Det norske innlegget i saken gjaldt spørsmålet om hvilket lands lovgivning som kom til anvendelse, og spørsmålet om Tolley var omfattet av den personkretsen som faller inn under forordningens artikkel 19 og 22. Bakgrunnen for Norges engasjement i saken var nettopp lovvalgsspørsmålet, og det var ingen oppmerksomhet i diskusjonene i EØS-rettslig utvalg om at avgjørelsen også kunne ha betydning for adgangen til eksport av ytelser. Snarere legges eksportspørsmålet dødt, som følge av at det ikke er uklart i den nye forordningen.»
Rapporten viser at etter først å ha fått en muntlig orientering om problemstillingen sent i september, ble det 2. oktober i fjor høst oversendt en formell bestilling til RA om å skrive en tolkningsuttalelse om trygdeforordningen artikkel 21:
«Regjeringsadvokaten avga sin vurdering 21. oktober 2019, og konkluderte der med at etaten hadde forstått artikkel 21 i forordning 883/2004 feil. Regjeringsadvokaten konkluderte på dette grunnlag med at det forelå en rettsanvendelsesfeil ved tidligere fattede vedtak.»
Etter at Regjeringsadvokatens svar forelå var siste tvil ryddet av veien, og offentliggjøringen ble forberedt. Den fant sted en uke senere, mandag 28. oktober.
Aldri drøftet i regjering
I tillegg til Regjeringsadvokatens rådgivning, har utvalget også fått innsyn i de såkalte R-notatene, de normalt hemmelige referatene fra regjeringens lukkede møter. Alle relevante R-notater helt tilbake til Gro Harlem Brundtlands tid er gjennomlest. Disse viser at samtlige regjeringer har utredet, diskutert og vurdert ulike tiltak for å motvirke at norske velferdsytelser utbetales til utlandet, men at oppmerksomheten har dreid seg om personer som bor i utlandet, ikke personer som drar på ferie. Utvalget skriver:
«Heller ikke innføringen av ny trygdeforordning i 2012 ble nærmere behandlet i regjering. Sett i lys av den politiske oppmerksomheten som har vært om utbetaling av norske velferdsytelser i utlandet, har fraværet av regjeringsbehandling overrasket utvalget.»
Utvalget mener videre innføringen av trygdeforordningen i 2012, under den rødgrønne regjeringen, ikke skjedde på en faglig korrekt måte:
«Etter utvalgets syn er det utredningsarbeidet som ligger til grunn for innføringen av forordning 883/2004 i EØS-avtalen og den senere gjennomføringen i norsk rett ikke i tråd med utredningsinstruksens krav. Utvalget har heller ikke funnet holdepunkter for å anta at departementet foretok en nærmere vurdering av hvordan forordningen skulle gjennomføres, slik lovteknikkveilederen forutsetter.»
