Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag.

Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene:

«Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»

Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag.

Snudde på oppløpet

Vedtaket kom etter en snuoperasjon helt på oppløpssiden. Utvalget som utredet lovendringen, som var ledet av Høyre-mannen Svein Harberg, mente ombudet på prinsipielt grunnlag burde kunne kreve innsyn i alle typer dokumenter. Først da saken kom til Stortinget i plenum, fikk lovavdelingen gehør for sitt syn om at det burde legges inn en begrensning.

– Ombudsmannen har gitt uttrykk for sitt syn i forbindelse med høringen. Nå tar jeg selvfølgelig til etterretning Stortingets behandling, sier Hanne Harlem til Rett24.

Hennes tittel er fortsatt formelt ombudsMANN, men dette blir endret til kjønnsnøytralt «ombud» når den nye loven trer i kraft.

Uenig om gjeldende rett

Lovavdelingen mente under forarbeidet at det i dag er etablert sedvanerett at ombudet ikke kan kreve innsyn i regjeringsnotater, og at den omstridte formuleringen kun kodifiserer dette.

Dette synet er blitt plukket opp av Høyres Michael Tetszchner, senest i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 sist onsdag. Tetszchner og departementet har argumentert med at det drfor vil være en endring dersom man ikke forbyr innsyn i regjeringsnotater.

Den kontrollertes syn på denne angivelige sedvanreretten er imidlertid overhodet ikke sammenfallende med kontrollørens syn. Harlems forgjenger, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger, brukte omfattende plass på å diskutere akkurat dette spørsmålet under høringen i 2018. Hans konklusjon var klokkeklar. En ordning som sperrer for å gi ombudet innsyn i regjeringsnotater vil gjøre den norske forvaltningen «mer lukket enn de landene vi normalt sammenligner oss med», skrev han, og videre:

«Som det fremgår ovenfor, er ombudsmannen ikke enig i at det gjelder en ulovfestet regel om at ombudsmannen ikke har krav på å få innsyn i regjeringsdokumenter, sitater fra, omtale av og referanse til regjeringsdokumenter og opplysninger om politiske prosesser. Standpunktet i høringsnotatet mangler dekning i rettskildene.»

Sjelden i bruk

I høringsuttalelsen fra 2018 peker sivilombudsmannen på flere saker der forvaltningen har oversendt regjeringsnotater og andre dokumenter som omtaler regjeringsdokumenter. Dette tilhører imidlertid sjeldenhetene, og siste kjente tilfelle er fra 2008.

Sivilombudsmannen har lagt til grunn at det skal være en meget høy terskel før ombudsmannen ber om slikt innsyn. Ombudsmannen mente likevel at den prinsipielle tilgang til de aktuelle dokumentene er «helt avgjørende» for å bevare tilliten til ombudsmannens kontrollfunksjon.

Men det er altså Høyre, Venstre, KrF og FrP ikke enige i, så nå blir det ikke slik.