Departementet har sendt ut forslag til forenkling av saksbehandlingsreglene i jordskifteloven. Høringsfristen er 6. august. Jordskifterettene i Vestfold, Telemark og Agder har sendt felles høringsuttalelse.

Sakskostnader

Departementet har ikke tatt tak i «elefanten i rommet», utgifter til rettshjelp. I 2024 kom Rapporten - Behandling av sivile saker. Bjelland skriver: «Økningen i sakskostnader i sivile saker har fått mye fokus de siste årene, og blant annet har Stortinget anmodet regjeringen om å utrede hvordan partenes sakskostnader kan bli lavere. Problematikken var også sentral i Domstolkommisjonens arbeid. Det er med andre ord en sterk oppfatning av at noe må gjøres med utviklingen.»

I rapporten er kanskje det viktigste virkemidlet å redusere antall timer i retten. Dette er ikke en relevant tilnærming for sakene i jordskifteretten. Det er ikke antall timer i retten som er problemet. I rapporten foreslås det at sakskostnader i saker med tvistesum under 1,5 millioner normalt kun kan erstattes med inntil 30 prosent av tvistegjenstandens verdi. Forslaget har til nå ikke medført endring av tvisteloven.

Vi er enige i at det er behov for endringer. Vi foreslår en begrensning på 20% av tvistegjenstandens verdi, eksklusiv mva, uansett størrelsen på tvistegjenstanden. Vi foreslår videre at det ikke kan tilkjennes høyere timepris enn den offentlige salærsatsen. Det hevdes at denne ikke er bærekraftig, og dette må Stortinget i tilfelle ta stilling til. Det må være en bærekraftig timesats i straffesaker og i sivile saker.

Det er avtalefrihet. Den enkelte kan betale mer enn den offentlige satsen, men bør ikke få tilkjent høyere beløp per time enn den offentlige satsen. Dagens ordning gjør at den økonomiske risikoen ved å ta en sak inn for domstolen gjerne er for høy for eiere med gjennomsnittsinntekt.

Rettsmekling i alle saker etter jordskifteloven

Høringsforslaget medfører at rettsmekling utvides til å gjelde alle saker som behandles etter jordskifteloven. Dette er vi enige i, men vi mener dette kan løses enklere enn i høringsforslaget.

Med hjemmel i jordskifteloven §§ 3-4 til 3-6 kan eiendommer endres uten behandling etter plan- og bygningsloven. Sikkerhetsventilen i jordskifteloven § 3-18 (ikke taps garantien) sikrer at deler av en eiendom ikke overføres uten offentligrettslig behandling. Ved rettsmekling i sak etter §§ 3-4 til 3-6, må derfor mekler attestere på at § 3-18 er oppfylt.

Ved bruksordning og felles tiltak, §§ 3-8 og 3-9, er det ikke nødvendig å prøve § 3-18 når partene blir enige og inngår rettsforlik. Det er når en domstol skal avgjøre noe som partene er uenige om, at domstolen må prøve vilkåret i § 3-18 i denne typen saker.

I høringsforslaget legges det opp til at rettsmekler skal signere på at de offentligrettslige vilkårene er oppfylt (jordskifteloven § 3-17). De viktigste er tinglysing, matrikkelføring og registrering i enhetsregisteret. Rettsmekler kan ikke diktere forvaltningen. Forliket må ha forbehold dersom det er uklart om forliket er gjennomførbart. Dette er i samsvar med tvisteloven 19-11 (3): «i strid med offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet i søksmålet»

Jordskifteloven § 3-37 har bestemmelse om «fredningstid» (sperrefrist). Når jordskifteretten har behandlet et endringsspørsmål, kan det ikke vurderes på nytt før om 10 år. Sperrefristen i § 3-37 gjelder ikke for dom som fastlegger gjeldende forhold. Disse kan endres umiddelbart, forutsatt at vilkårene for endring etter kapittel 3 er oppfylt.

Rettsforlik sluttes gjerne med formuleringen «har virkning som rettskraftig dom». Etter at det åpnes for rettsmekling i alle sakstyper endres dette til «har virkning som rettskraftig avgjørelse», jf. jordskifteloven § 3-37 og tvisteloven § 19-11 tredje ledd.