Tirsdag neste uke starter Høyesterett den fem dager lange storkammersaken om barnets beste ved omsorgsovertakelser, tvangsadopsjon og fastsettelse av samvær. Saken er en oppfølging av at Norge flere ganger er blitt felt i EMD den senere tiden.
I den anledning har staten ønsket å fremlegge endel bevis for å belyse hvordan EMD jobber. Høyesteretts ankeutvalg oppsummerer blant annet:
«Bilag 1 er en nyhetsartikkel 2. januar 2020 fra rett24.no, med tittelen «Etter Jaglands reformer: Slik blir EMD-dommer til i dag». (...) Bilag 2 består av statens to siste skriftlige innlegg for storkammeret i EMD i Strand Lobben med flere mot Norge, mens bilag 3 består av prosesskriv som etter anmodning fra EMD ble lagt frem i sakene NN mot Norge, A.S. mot Norge og K.O. og V. M. mot Norge.»
I tillegg har staten lagt frem en oversikt over hvilke dommere som har sittet i de forskjellige seksjonene i EMD på forskjellige tidspunkter.
Høyesterett opplyste før helgen at de vil kunne slippe inn opptil 150 publikummere under hovedforhandlingen, ettersom det bli videooverføring til at både en ekstra rettssal og til det store møterommet.
Sier nei
Prosessfullmektig for to av de ankende foreldrene, advokat Anders Brosveet, har ikke hatt innvendinger mot fremleggelsen av Rett24-artikkelen. Ettersom denne ikke ble publisert før 2. januar i år, er den å anse som et bevis oppstått etter at saken ble sluppet inn til behandling i Høyesterett. Staten har anført at det i slike tilfeller ikke kreves samtykke fra ankeutvalget. Dette er ankeutvalget enig i.
For prosedyrene staten holdt i Strasbourg, stiller dette seg annerledes. Brosveet har på vegne av sine klienter motsatt seg fremleggelsen, og skriver:
«Det er svært vanskelig å se relevansen av fremleggelsen, med mindre staten for alvor har til hensikt å desavuere vekten av EMDs avgjørelser – hvilket vil fremstå som oppsiktsvekkende. I lys av de omfattende problemstillinger som allerede foreligger til behandling er det vanskelig å se noen god grunn til å tillate fremleggelsen, særlig sett hen til at de øvrige parter da også vil måtte forholde seg til og bruke tid på de problemstillinger som bringes opp.»
Ankeutvalget kommer til at dokumentene ikke skal tillates fremlagt:
«Ankeutvalget viser til at materialet i disse bilagene er svært omfattende. Materialet gjelder statens anførsler om både faktum og juss i andre saker enn de som her skal avgjøres. De aktuelle sakene har vært behandlet av EMD, og det foreligger avgjørelser derfra. De forutgående prosesskrivene er dermed av mindre interesse. Det omfangsrike materialet fremlegges nær ankeforhandlingen. Staten står dessuten fritt til å fremføre argumentasjonen i sin prosedyre.»
Ville belyse forskjeller
Statens prosessfullmektig i den forestående storkammersaken, Marius Emberland, sier staten ønsket å belyse forskjeller i EMDs og norske domstolers kompetanse, funksjoner og arbeidsbetingelser.
– For eksempel har EMD kun kompetanse til å tolke og anvende EMK, og kan bare i begrenset grad se hen til for eksempel FNs barnekonvensjon. Høyesterett er på sin side forpliktet til også å se hen til FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Formålet med bevistilbudet var å belyse dette i noen grad, med henvisning til noen eksterne kilder, sier Emberland.
Også Brosveet har for øvrig funnet det riktig å gjøre Høyesterett oppmerksom på en Rett24-artikkel, om enn bare i det juridiske utdraget: Der er det henvist til en kronikk Rett24 publiserte like før jul, skrevet av professor Trude Haugli og PhD Mona Martnes.
Det er fire barnevernsaker som er sluppet inn til storkammeret, hvorav to er forent til én sak. Tre kommuner er saksøkt, og staten opptrer i saken under henvisning til tvisteloven § 30-13.
Falch blir inhabil
Kommuneorganisasjonen KS ble nylig, under tvil, gitt tillatelse til å opptre som partshjelper. Den 13. januar skrev Høyesteretts ankeutvalg:
«KS har gitt uttrykk for at partshjelperens innlegg for en del vil belyse blant annet kommunestørrelser og ressurssituasjonen i ulike kommuner. Utvalget har vanskelig for å se at dette er egnet til å belyse de rettslige problemstillingene som oppstår i sakene.
KS har imidlertid også pekt på kommunenes ansvar for å ivareta hensynet til barnets beste. Det er anført at kravene til bevisføring og opplysning av saken og terskelen for bruk av tvang i barnevernssaker også må avveies mot hensynet til barnets beste. Dette er anførsler som det er ønskelig å få nærmere belyst. På den annen side må det antas at både kommunene selv og staten, som opptrer i saken etter tvisteloven § 30-13, vil bidra til å løfte frem disse perspektivene.
Under en viss tvil er ankeutvalget kommet til at partshjelpen bør tillates. Det understrekes imidlertid at dobbeltbehandling og vidløftiggjøring av saken må unngås. Partshjelperens innlegg må konsentreres om det rettslig relevante. Det antas tilstrekkelig for å ivareta interessene til KS at partshjelperen gir et kort samlet innlegg. Den tiden som settes av til KS må gå av den tiden som er satt av til ankemotpartene.»
Avgjørelsen om å slippe til KS som partshjelper innebærer at dommer Ingvald Falch må vike sete som inhabil. Dette fordi hans sønn, som advokatfullmektig hos kommuneadvokaten i Oslo, bistår KS i saken.
