«Riksadvokaten er innforstått med konsekvensene direktivet vil kunne få for etterforskingen», heter det i et midlertidig direktiv riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendte ut i desember. Bakgrunnen er at EMD den 17. desember felte Norge for krenkelse av EMK artikkel 8, i forbindelse med beslaget av telefonen til Imran Saber.
Kjernen i problemet er hvem som skal gjøre utsorteringen av materiale som er underlagt beslagsforbud etter straffeprosessloven § 119. Politiet har etter bestemmelsen ikke adgang til å ta beslag i korrespondanse mellom siktede og forsvareren, men for å finne ut hva som er advokatkontakt, må noen se gjennom materialet.
Avgjørelsen som førte til fellelse i EMD beordret påtalemyndigheten til å sortere ut materiale som kan være omfattet av beslagsforbud, og uten nærmere gjennomsyn levere dette tilbake. Materiale som det kan reises spørsmål om er undergitt beslagsforbud, skulle dessuten usett overleveres til tingretten for gjennomgang.
Les Kim Ellertsen: Enten Høyesterett eller lovgiver må komme på banen
Kan få store konsekvenser
EMD mener det rettslige rammeverket rundt denne prosessen er for uklart, og at Norge derfor ikke i tilstrekkelig grad beskytter den beslagsfrie advokatkorrespondansen. Norge ble derfor felt for krenkelse av EMK artikkel 8. I det midlertidige direktivet skriver riksadvokaten:
«Etter riksadvokatens vurdering innebærer dommen at politiet ikke kan forestå utsorteringen av slikt materiale på den måten det gjøres i dag. Dagens ordning og rettslige rammeverk tilfredsstiller ikke kravene EMD oppstiller. Selv om dommen direkte gjelder gjennomgang av databeslag, legger riksadvokaten til grunn at de samme krav må stilles til utsortering av taushetsbelagte opplysninger i papirbeslag.»
Som en direkte konsekvens gir riksadvokaten ordre om at man i «alle tilfeller hvor det er holdepunkter» for at et beslag inneholder advokat-korrespondanse, skal sende materialet til tingretten for sortering. Riksadvokaten vil overfor Rett24 ikke utdype hvor stor andel av sakene dette vil berøre, ut over at det er et «ikke ubetydelig antall». I fjor uttalte imidlertid politiadvokat Ragnvald Brekke til Rett24 at dersom alle databeslag hvor det muligens er fortrolig informasjon skal sendes tingretten, «så vil all etterforskning i hele politi-Norge stoppe fra dag én».
Løsningen er å droppe å gjennomgå beslagene: I det midlertidige direktivet skriver riksadvokaten at det på grunn av tingrettenes kapasitet skal foretas «en streng prioritering ved vurderingen av om et beslag skal oversendes». Beslagene skal legges bort med mindre det er «påkrevd» med en gjennomgang, som ved pågående lovbrudd eller varetektsfengslinger:
«Riksadvokaten er innforstått med konsekvensene direktivet vil kunne få for etterforskingen, herunder sakens fremdrift, men anser at dette strakstiltaket er nødvendig for å unngå ytterligere krenkelser av EMK artikkel 8».
– Hastelement
Statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet sier det vil variere fra sak til sak hvor store konsekvenser det nye direktivet vil få, og at det er vanskelig for å si noe mer konkret foreløpig.
– Har dere diskutert denne nye praksisen med Domstoladministrasjonen? Tingrettene er jo under et visst saksbehandlingspress allerede?
– På grunn av hasteelementet har vi ikke drøftet dette med Domstoladministrasjonen før direktivet ble sendt ut, men det vil bli gjort i begynnelsen av januar 2021.
– Det står at det skal foretas en streng prioritering ved vurderingen av om et beslag skal sendes til tingretten. Betyr dette at mange saker som ellers ville blitt etterforsket, vil måtte henlegges, fordi man ikke får gjennomgått beslagene?
– Betydningen av direktivet for etterforskingen av straffesaker vil bero på tingrettens kapasitet, varigheten av direktivet og forholdene i den enkelte sak. Med streng prioritering siktes det kun til hvilke beslag som skal sendes til tingretten i perioden direktivet gjelder. I dette ligger det ingen føringer for hvilke saker som skal etterforskes, og hvilke som skal henlegges, sier Vigmostad-Olsen.
– Slutt på snusing
Advokat John Chr. Elden, som representerte Saber i Strasbourg-saken, sier han etterlyste dette allerede da han deltok i Metodekontrollutvalget i 2009.
– Nå blir det slutt på rutinemessig snusing i mobiltelefoner og datamaskiner dersom det ligger kontakt med eller opplysninger fra lege eller advokat på databæreren. Det er en seier for personvernet. Kun dersom det er konkrete holdepunkter for at det er viktige bevis på databærerne, skal politiet be retten stå for slik gjennomgang, sier Elden.
I Metodekontrollutvalgets NOU fra 2009 skrev flertallet: «Som beskrevet ovenfor, er det etter flertallets oppfatning verken ulovlig eller til å unngå at samtaler som omfattes av vitnefritaksreglene etter omstendighetene gjennomhøres av politiet».
Mindretallet, som bestod av advokat Elden alene, skrev derimot at for å hindre brudd på EMK og taushetsvernet, «kan man ikke risikere at politiet selv går gjennom materialet». Konkret gjaldt diskusjonen sletting av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll.
