Riksadvokaten skal få «Lex Transocean» til å nekte dokumentinnsyn

Tidligere Thommessen-partner Sverre Koch ble først tiltalt, så renvasket, for medvirkning til skattesvik i den såkalte Transocean-saken. Tross seieren endte Koch opp med å dekke drøyt to millioner kroner i sivile advokatkostnader av egen lomme, i tillegg til tapte inntekter. Det kravet krevde han erstattet på culpa-grunnlag, og for å bevise Økokrims uaktsomhet krevde han at Økokrim skulle fremlegge intern korrespondanse fra tiden før tiltalen ble tatt ut.

Disse epostene hadde påtalemyndigheten ikke lyst til å gi ut.

Begjæringen endte i Høyesteretts ankeutvalg, som ga Koch medhold. Men epostene fikk han likevel ikke utlevert, for staten valgte i stedet å forlike saken, slik at grunnlaget for begjæringen bortfalt. Enden på visa ble at Koch fikk erstatning for 6,6 millioner i tapte inntekter, og en million i sakskostnader.

Riksadvokaten ba om lovendring

Høyesteretts ankeutvalg la i epost-kjennelsen til grunn at det bare er i straffeprosessen det er gjort unntak for innsyn i interne dokumenter – ikke i sivilprosessen. Og et erstatningssøksmål mot politiet følger som kjent tvistelovens regler, ikke straffeprosessloven.

Dette er en rettstilstand påtalemyndigheten slett ikke ønsker seg, og kort tid etter kjennelsen ba Riksadvokaten departementet om en lovendring, slik at de for fremtiden vil kunne nekte innsyn også i sivile erstatningssaker som dette. Onsdag kom svaret fra departementet:

«Etter departementets syn taler systembetraktninger for at interne straffesaksopplysninger også unntas fra bevisplikten etter tvisteloven. Det gir god sammenheng i regelverket at muligheten for å beskytte slike opplysninger er den samme etter begge prosesslovene. Selv om departementet antar at risikoen for at det tas ut «hypotetiske søksmål» er liten, er det verdt å nevne at det vil være en uheldig konsekvens dersom man gjennom en sivil sak kan få tilgang til opplysninger som man ikke har krav på i straffesaken.»

– Skremmende

Kochs advokat gjennom den årelange Transocean-saken, Anders Brosveet, er sterkt kritisk til forslaget.

– Jeg finner det ganske skremmende at Justisdepartementet foreslår at staten skal kunne underslå relevante bevis i en sivil sak der staten er saksøkt. Det vil være et ganske grovt brudd med rettsstatsprinsippene om at også staten kan holdes ansvarlig i domstolene for rettsbrudd begått overfor borgerne, sier Brosveet.

Han mener det er forskjellige hensyn som gjør seg gjeldende i sivile saker og straffesaker.

– Grunnlaget for at interne dokumenter innen påtalemyndigheten ikke trenger å legges frem for forsvarer i straffesaken, er at de per definisjon ikke inneholder opplysninger av bevismessig betydning for det som er bevistemaet i straffesaken, nemlig om tiltalte er skyldig etter tiltalen eller ikke. Grunnforutsetningen for at man skal kunne kreve slike dokumenter fremlagt i en sivil sak, er at innholdet er relevant for det spørsmålet som er bevistema i den sivile saken. Hva som er bevistema i en sivil sak vil jo være svært varierende, og tvistelovens regel er at alle må legge frem bevis som er relevant for det spørsmålet retten skal ta stilling til. Det er en god og ganske selvsagt regel, sier Brosveet.

Han mener de interne epostene i Transocean-saken dokumenterte ansvarsbetingende forhold hos statens tjenestepersoner. Selv om det til syvende og sist ikke ble behov for dem, ettersom staten erkjente ansvar bare noen dager før Høyesteretts ankeutvalgs avgjørelse ble kunngjort.

– Hadde den foreslåtte regelen vært i kraft den gangen, slik at staten kunne underslå de relevante bevisene, ville konsekvensen blitt rettsfornektelse. Jeg stiller meg derfor uforstående til hvordan departementet kan sende dette forslaget på høring, og forutsetter at det vil bli lagt til side etter høringen, avslutter Brosveet.

Høringsfristen på forslageter 4. januar.